
Kjernebrensel, kjernefysisk brensel eller reaktorbrensel, er en betegnelse for brensel som kan brukes i en kjernefysisk fisjon eller en kjernefysisk fusjon med en hensikt om å skape kjernefysisk energi.
Uran og plutonium er fissile materialer som ofte brukes i kjernefysiske fisjoner. Fissil betyr spaltbar atomkjerne. Når de treffes av nøytroner vil atomkjernene spaltes, noe som medfører frigjøringen av nye nøytroner. På denne måten kan det opprettholdes en kjedereaksjon som slipper løs energi. Energien som slippes løs vil enten være kontrollert i en fisjonsreaktor, eller ukontrollert i et kjernevåpen.
Som regel vil bremselselementene i en fisjonsreaktor bestå av urandioksid», innkapslet i staver som består av metallet zirkonium. Urandioksid er et metalloksid som foretrekkes å brukes framfor bruket av et rent metall, ettersom oksidet har høyere smeltepunkt og fordi metallet allerede er oksidert som vil si at det ikke kan brenne.