Kjersti Scheen
| Kjersti Scheen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. aug. 1943 Oslo | ||
| Død | 8. jan. 2026 (82 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Litterær oversetter, illustratør, journalist, barnebokforfatter, skribent | ||
| Utdannet ved | Kunsthøgskolen i Oslo Statens håndverks- og kunstindustriskole | ||
| Ektefelle(r) | Per Otnes (1983–2025; avslutningsårsak: ektefelles død) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Morsmål | Norsk | ||
| Språk | Norsk, engelsk | ||
| Medlem av | Rivertonklubben | ||
| Utmerkelser | Gyldendals legat (1994) Skolebibliotekarforeningens litteraturpris (1994; neste: Torun Lian, forrige: Jostein Gaarder) Kulturdepartementets spesialpris (1989) | ||
Kjersti Scheen (1943–2026) var en norsk forfatter, illustratør, journalist og oversetter.
Hun ble utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole fra 1960 til 1964, men illustrerte sin første bok i 1963. I perioden 1970–1980 arbeidet hun som journalist og tegner i avisen Friheten.
Hun debuterte litterært i 1976 med billedboken Fie og mørket, som innbrakte henne Kultur- og kirkedepartementets billedbokpris. Hun mottok priser for flere andre verk, både illustrasjonsmessig og forfattermessig, inkludert Gutten som fant kirkesølvet (Reidar Brodtkorb; 1970), Sofie og tøffe Anders (Cappelen Damm, 2011) og Månefeen (1993).
Scheen debuterte som krimforfatter i 1994 med Teppefall. Som kriminalforfatter for voksne skrev hun flere bøker om den lettere forsofne privatdetektiven Margaret Moss. Bøkene hennes er oversatt til flere språk, deriblant svensk, dansk, tysk, engelsk og nederlandsk.
I 2004 utga hun ungdomsromanen Stup, som deler flere trekk med Scheens eget liv, blant annet tiden ved Statens håndverks- og kunstindustriskole.
Oppvekst og privatliv
Kjersti Scheen ble født i Oslo 17. august 1943. Hun vokste opp på Nordstrand. Faren hennes het Abraham Bøchman Scheen (1990–1985) og var tegner, som hun også ble. Moren het Marit Rønning (1905–1988). Begge foreldrenes familier var ivrige muntlige fortellere.
Scheen giftet seg med pottemakeren Kyrre Grepp (1943–) i 1967. Hans far er skuespilleren Ole Grepp. Ekteskapet til Grepp og Scheen ble oppløst i 1971. I 1983 giftet hun seg med professor Per Otnes, etter å ha vært samboere i ni år.
Hun døde 8. januar 2026 i Oslo.
Bibliografi
- 1976: Fie og mørket (barnebok)
- 1982: Her er jeg far (barnebok)
- 1986: Vårmåne (roman)
- 1987: Sofie og pytondagen (barnebok)
- 1988: Sofie og tøffe Anders (barnebok) – utgitt på nytt i 2011
- 1990: Sofie og hulesteinen (barnebok) – utgitt på nytt i 2003
- 1990: Reisebeskrivelse (roman)
- 1991: Prikken og bordet som fløy (barnebok)
- 1991: De siste vokterne (kriminalroman)
- 1992: Kaperøya (ungdomsroman)
- 1992: I byen der alt kan skje (barnebok)
- 1993: Månefeen (barnebok)
- 1993: Villas vals (barnebok) – utgitt på nytt i 2005
- 1994: Prinsessen og Robinson (barnebok)
- 1994: Teppefall (kriminalroman)
- 1995: Langt inn i skogen (ungdomsroman)
- 1995: Masker i måneskinn (ungdomsroman)
- 1995: Hemmeligheten på loftet (barnebok)
- 1996: Morellsommer (barnebok)
- 1996: Ingen applaus for morderen (kriminalroman)
- 1997: Bare en dag (ungdomsroman)
- 1998: Nattkatten (barnebok)
- 1998: Englemakerne (kriminalroman)
- 1999: Roselill (ungdomsroman)
- 2000: Marilyn og Mia i den onde grevens skog (barnebok)
- 2000: Stil til selskapsbruk (sakprosa)
- 2000: Den syvende synd (kriminalroman)
- 2001: Engel uten vinger – ungdomsroman
- 2002: Britneys hemmelighet (barnebok)
- 2003: Ønskestjerne (ungdomsroman/barnebok)
- 2003: Lik i lasta (kriminalroman)
- 2004: Stup (ungdomsroman)
- 2004: Maja i lakkskobakken (barnebok)
- 2005: Øyenvitnet (barnebok) – illustrert av Åshild Irgens
- 2006: Ute av bildet (roman)
- 2006: Sommer og sønnavind (ungdomsroman)
- 2006: Linnea og kastanjeprisen (barnebok)
- 2007: Maja og jaguaren (barnebok) – illustrert av Per Dybvig
- 2007: Emma3 og ToreHund (ungdomsroman)
- 2008: Han bare falt (barnebok)
- 2009: Ikke si det hjemme! (ungdomsroman)
- 2010: Drømmetypen (ungdomsroman)
- 2012: Farlige spor (ungdomsroman)
- 2013: Da Simen var spøkelse (barnebok)
Som oversetter
- 1997: Ulf Stark, Engelen og den blå hesten (sv.: Ängelen och den blåa hesten) – billedbok
- 1997: Mats Wahl, Lille Marie (sv.: Lilla Marie) – barne-/ungdomsbok
- 1998: Paul Shipton, Billy Muldoon (sv.: Billy Muldoon) – barne-/ungdomsbok
- 1999: Ulf Stark, Lille Asmodeus (sv.: Lilla Asmodeus) – billedbok
- 2000: Henning Mankell, Katten som elsket regn (sv.: Katten som älskade regn) – barne-/ungdomsbok
- 2000: Joanna Rubin Dranger, Frøken Livredd og kjærligheten (sv.: Fröken Livrädd och Kärleken) – tegneserie
- 2003: Per Olov Enquist, Fjellet med de tre grottene (sv.: Fjället med de tre grottorna) – barne-/ungdomsbok
- 2003: Sam McBratney, Gjett hvor glad jeg er i deg (en.: Guess how much I love you) – billedbok
- 2004: Katarina Mazetti, Tarzans tårer (sv.: Tarzans tårar) – roman
- 2005: Ulf Stark, Min venn Percy, Buffalo Bill og jeg (sv.: Min vän Percy, Buffalo Bill och jag) – barne-/ungdomsbok
Teatermanus
- 1993: Hemmeligheten på loftet ved NRK Radioteateret, forfatter og dramatiker
- 2007: Ulf Stärk: Engel og den blå hesten (sv.: Ängel och den blaa hesten) ved Akershus Teater, oversetter
Priser
- 1970: Kultur- og kirkedepartementets illustrasjonspris for barne- og ungdomslitteratur, for Gutten som fant kirkesølvet (forfatter Reidar Brodtkorb)
- 1976: Kultur- og kirkedepartementets billedbokpris for barne- og ungdomslitteratur, for Fie og mørket
- 1989: Kultur- og kirkedepartementets spesialpris for barne- og ungdomslitteratur, for Sofie og tøffe Anders
- 1993: Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur, for Månefeen
- 1994: Skolebibliotekarforeningens litteraturpris, for samlet forfatterskap, spesielt Månefeen og Kaperøya
- 1994: Gyldendals legat
- 2010: Teskjekjerringprisen
Referanser
- 1 2 3 4 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Kjersti_Scheen, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Våre Minnesider, «Kjersti Scheen – Dødsannonse», verkets språk bokmål, publisert i Aftenposten, utgitt 10. januar 2026, besøkt 10. januar 2026[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Kunstarkivet, abART person-ID 91806, Wikidata Q107456632, http://isabart.org
- 1 2 3 4 Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, GND-ID 120892421, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
- 1 2 Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0011038, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ↑ (på nb, nn) Store norske leksikon, , Store norske leksikon-ID Kjersti_Scheen, Wikidata Q746368, https://snl.no
- ↑ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Kjersti_Scheen[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 121987606, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
- ↑ rivertonklubben.no[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Rottem, Øystein; Skei, Hans H. (10. januar 2026). «Kjersti Scheen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 10. januar 2026.
- 1 2 3 NRK (10. januar 2001). «Scheen, Kjersti». NRK. Besøkt 10. januar 2026.
- 1 2 3 Storfjell, Ingar; Bugge, Erle Moestue (14. oktober 2004). «Skriver seg ut av angsten». Aftenposten. Besøkt 10. januar 2026.
- ↑ «Kjersti Scheen». Cappelen Damm. Besøkt 10. januar 2026.
- ↑ «Kjersti Scheen». www.goodreads.com. Besøkt 10. januar 2026.
- ↑ «Teskjekjerringprisen til Kjersti Scheen». Den norske Forfatterforening. 17. februar 2011. Besøkt 10. januar 2026.
Eksterne lenker
- (no) Publikasjoner av Kjersti Scheen i BIBSYS
- (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Kjersti Scheen
- (no) Kjersti Scheen hos Sceneweb
- (no) Kjersti Scheen i Forfatterkatalogen hos Norsk Forfattersentrum
- (no) Kjersti Scheen hos Norsk Oversetterforening
- (no) Kjersti Scheen i NRK Forfatter
- (da) Kjersti Scheen hos Forfatterweb
- (sv) Kjersti Scheen hos Alex Författarlexikon