Kjone

Ei kjone (utalle kj'one) er en bygning som ble brukt til tørking av gårdens produkter, først og fremst korn, men også lin og malt. Kjona var i de fleste tilfeller en toetasjes laftet bygning, ikke helt ulik et stabbur. I underetasjen var ovnen, i andre etasje var hyller og plattinger til tørking. Etasjeskillet var oftest ikke et sammenhengende gulv, men hadde åpninger for å slippe varmen opp i tørkeetasjen. Eventuelt kunne det være et system av rajer eller lekter dekket av tekstil; et stort kjoneklede.

Betegnelsen kjone er vanligst i områdene rundt Oslofjorden og enkelte steder ellers på Østlandet. I andre deler av landet er liknende tørkeanordninger kjent under mange navn, som kjølne, malttare, hære, hekke mv.

Referanser

  1. ↑ Visted, Kristofer (1971). Vår gamle bondekultur. Oslo: Capppelen. s. 131 - 133. ISBN 8202077095.
  2. ↑ Tobiassen, Anna Helene (1984). Byggeskikk i norske bygder. Oslo: Institutt for etnologi, Universitetet i Oslo. s. 82. ISBN 8255060278.
  3. ↑ Sahlin, Sigri (1982). Tørking av bær, frukt og grønnsaker. Oslo: Dreyer. s. 16. ISBN 8209072420.
  4. ↑ Hus og gårdsanlegg i Eidsvoll. Oslo: [s.n.] 1963. s. 12-13.
  5. ↑ Meyer, Johan (1978). Fortids kunst i Norges bygder. Oslo: Nasjonalforlaget. s. 25 - 26. ISBN 8252600255.

Se også