| Klaus Hansen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. apr. 1895 Christiania | ||
| Død | 15. mars 1971 Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, lege, farmakolog, universitetslærer | ||
| Parti | Høyre Nasjonal Samling | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | frimureri | ||

Klaus Gustav Hansen (født 14. april 1895 i Kristiania, død 15. mars 1971 i Oslo) var en norsk lege, farmakolog og professor i farmakologi ved Universitetet i Oslo.
Han arbeidet med farmakologiske virkninger av narkosegasser og alkoholer på hjernefunksjonen, og var den første som undersøkte blodprøver for å anslå alkoholpåvirkning. Han tok også opp alkoholpåvirkningens rolle i trafikksikkerhet. Hansens banebrytende forskningsarbeid førte til at Norge som første land i verden vedtok en promillegrense.
Hansen var også aktiv som universitetspolitiker og var formann i Norsk-Tysk Selskap fra 1936 til november 1944. Han var dessuten varaordfører i Oslo fra 1941 til 1943. Hansen hadde tidligere vært Høyre-politiker og medlem av Oslo bystyre for Høyre fra 1928, men meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1940. Han var kritisk til Quislings regjering og deltok i intrigespill mot Quisling høsten 1944. Han ble derfor ekskludert fra partiet 17. november 1944. Hansen var før krigen 8. grads frimurer.
I 1948 ble han i landssvikoppgjøret dømt til 8 års tvangsarbeid samt fradømt sitt professorat. Etter soning livnærte han seg som allmennpraktiserende lege og hudlege.