Kleitomakos

Kleitomakos (gresk: Κλειτόμαχος) eller Klitomakos (født 187/186, død 110/109 f.Kr.), opprinnelig Hasdrubal, var en kartager som kom til Athen i 163/162 f.Kr. og studerte filosofi under Karneades. Han ble leder av Akademiet en gang rundt 127/126 f.Kr. Han var en akademisk skeptiker som sin læremester. Ingenting har blitt bevart av hans skrifter, som var dedikert til å fremmet de filosofiske omfatningene til Karneades, men Cicero gjorde bruk av dem til en del av sine tekster.

Liv

Kleitomakos ble født i Kartago i 187/186 f.Kr. og hans opprinnelige kartagiske navn var Hasdrubal. Han kom til Athen i 163/162 da han var rundt 24 år gammel. Der ble han knyttet til grunnleggeren av det nye Akademiet, filosofen Karneades, og under hans ledelse steg han til å bli en av de mest framtredende disiplene av denne skolen; men han studerte også på samme tid filosofien til stoikerne og peripatos, peripatetikere («de spaserende»), skolen til Aristoteles. I 127/126 f.Kr., to år etter at Karneades var død, ble han den effektive lederen av Akademiet. Han fortsatte å undervise i Athen så sent som i 111 f.Kr. da det er kjent at den romerske konsul Crassus hørte på ham dette året. Han døde i 110/109 f.Kr. og ble etterfulgt som leder av Akademiet av Filon av Larisa.

Skrifter

Av hans verker, som skal ha utgjort 400 bøker, er kun noen få titler bevart. Hans hovedmål i å skrive dem var å gjøre filosofien til sin læremester Karneades kjent, og han avvek ikke fra læremesterens oppfatninger. Kleitomakos fortsatte å bo i Athen til slutten av livet sitt, men han fortsatte å sette stor pris på sin opprinnelige hjemland, og da Kartago ble erobret i 146 f.Kr. skrev han et verk for å trøste sine ulykkelige landsmenn. Dette verket, som Cicero sier at han hadde lest, ble tatt fra en forelesning av Karneades, og hadde til hensikt å vise den trøst som filosofi kan gi selv under de største ulykker. Hans verker ble høyt verdsatt av Cicero, som baserte deler av det til sine egne De Natura, De Divinatione, og De Fato på et verk av Kleitomakos som han kaller for De Sustinendis Offensionibus («Om å holde tilbake samtykke»).

Kleitomakos behandlet filosofiens historie i sitt verk om filosofiske sekter: Om tankeskolene (gresk: περί αἱρέσεων). To av Kleitomakos' verker er kjent for å ha blitt dedikert til framtredende romerne; poeten Gaius Lucilius og en gang konsul Lucius Marcius Censorinus, noe som antyder at til tross for at han var kartager, var hans verker kjent og verdsatt i Roma.

Referanser

  1. ↑ Dorandi, Tiziano (1999): Kapittel 2: «Chronology» i: Algra et al.: The Cambridge History of Hellenistic Philosophy, Cambridge. s. 49
  2. 1 2 Dorandi, Tiziano (1999): Kapittel 2: «Chronology» i: Algra et al.: The Cambridge History of Hellenistic Philosophy, Cambridge. s. 33
  3. ↑ Cicero: de Oratore, i. 11.
  4. ↑ Diogenes Laertios, iv. 67
  5. ↑ Cicero: Tusculanæ Quaestione, iii. 22.
  6. ↑ Cicero: Academica, ii. 6, 31.
  7. ↑ Cicero: Academica, ii. 31.
  8. ↑ Diogenes Laertios, ii. 92
  9. ↑ Cicero: Academica, ii. 32.

Litteratur