Knud Bull

Kunstnerisk virksomhet

Knud Bull var det man kaller «familiens sorte får». Som barn viste han evner for tegning og maling, og fikk noe undervisning hos kunstmaleren Jacob Calmeyer, men ingen formell utdannelse som maler. I 1833/34 var han i Dresden som en av de yngste studentene fra Norge for å lære av I.C. Dahl, som hadde et professorat der. Hjemme i Bergen igjen fortsatte han å male og averterte i mai 1836 en visning av rundt 200 egne malerier.

På slutten av 1830-tallet var han også på farten rundt i Europa. Han traff sin bror Ole i London i 1837 (hvor Ole også hjalp Knud med penger), og han var i 1843 i Stockholm for å prøve å skaffe seg noen maleroppdrag. Finansielt må Knud Bull imidlertid ha hatt problemer.

Forbrytelse og forvisning

Under et kort opphold i England i 1845 ble han oppdaget med utstyr til å trykke opp pengesedler - en dyktig utført trykkplate, klar til å fremstille norske hundre-spesidalersedler. Men gravøren fattet mistanke og varslet det norske konsulatet. Bull skal ha utgitt seg for å være representant for Norges Bank. 2 400 ark spesialpapir var innkjøpt. 19. desember 1845 ble han funnet skyldig i falskmyntneri og dømt i Central Criminal Court i London til 14 års straffarbeid i Australia. Den norske regjering antok at Bull og hans medsammensvorne hadde tatt sikte på å trykke opp 200 000 hundre-spesidalere, altså 1/5 av Norges driftsbudsjett. Straffen lød på slaveri og forvisning. Knud ble ført i lenker om bord på fangeskipet «John Calvin», en bark på 510 tonn, bygget i 1839. 190 fanger i lenker under dekk fulgte med på turen til Australia.

Et nytt liv i Australia

Bull forlot England i mai 1846. Under seilasen fikk han anledning til å male, og blant maleriene hans fra turen er The Wreck of the Waterloo at Cape Town i 1842 og Aboard the John Calvin in the N.E. Trades near Madeira (i privat eie i Australia). Han ankom Norfolk Island i september 1846, og ble plassert i straffekolonien Saltwater River på Tasmania i 1847. Fra 1849 var han i Hobart på prøve, med tillatelse til å ta private oppdrag. På tross av et mislykket fluktforsøk til Melbourne i 1850, straffet med 20 dager i enecelle, fikk han i 1851 arbeide under oppsyn av en pastor som selv var kunstner. To av Bulls Hobart-malerier fikk plass på verdensutstillingen i Paris (1855).

I mai 1852 giftet han seg med Mary Ann Bryen (1837–1879), en straffedømt engelsk kvinne. De fikk fem sønner: Edward Knud, Ole, Johan Storm, Alfred Johan og Joseph Jens. Johan døde som toåring; de fire andre sønnene ble kunstmalere. Knud Bull underviste i 1850-årene på William Slade Smith Academy i Hobart; men i 1857 flyttet han til Sydney hvor han underviste de siste årene av livet sitt, men selv malte lite etter 1860. Han vendte aldri tilbake til Norge.