Knud Rasmussen

Knud Rasmussen
Født7. juni 1879Rediger på Wikidata
Ilulissat
Død21. des. 1933Rediger på Wikidata (54 år)
Gentofte Hospital
BeskjeftigelseOppdagelsesreisende, antropolog, etnolog, skribent, polfarer Rediger på Wikidata
Utdannet vedKøbenhavns Universitet
FarChristian Rasmussen
NasjonalitetKongeriket Danmark
GravlagtVestre Kirkegård
Medlem av
Utmerkelser
9 oppføringer
Vega-medaljen (1919)
Founder’s Medal (1923; neste: Ahmed Hassanein Pasha, forrige: Charles Howard-Bury)
Charles P. Daly Medal (1924)
Hans Egede-medaljen (1924)
Æresdoktor ved Universitetet i St. Andrews (1927)
Kommandør av St. Olavs Orden
Ridder av Nordstjerneordenen
Ridder av Dannebrog
Kommandør av Finlands hvite roses orden
Knud Rasmussen på Commons

Knud Johan Victor Rasmussen (1879–1933) var en dansk-grønlandsk polarforsker som utforsket Grønland på mange ekspedisjoner.

Bakgrunn

Knud Rasmussen ble født i Ilulissat (Jakobshavn) på Grønland. Faren var misjonæren Christian Rasmussen, som bodde og fungerte som prest i byen i over 20 år, og som giftet seg med Lovise Fleischer, en kvinne fra lokalbefolkningen. Knud Rasmussen vokste opp med en sterk inuittisk påvirkning og lærte som grønlandsk gutt å håndtere både jaktvåpen, kajakk og hundeslede.

Hans første skoleår tok han i Ilulisat, men i 1891 kom han som 12-åring til Danmark fordi faren fikk permisjon. Han fortsatte derfor sin utdannelse i København. Kontrasten mellom Ilulissat og København var stor, og han trivdes ikke godt i Danmark. Han ble student og slapp såvidt inn på universitetet, men ambisjonene og lysten til videre studier manglet.

Hans liv tok en ny vending da han i 1900 fikk jobb som journalist på Kristeligt Dagblad, der han skulle dekke en Islands-ekspedisjon. Her møtte han forfatteren og polarforskeren Ludvig Mylius-Erichsen, som delte Rasmussens interesse for Grønland.

Grønland

Rasmussen og Mylius-Erichsen slo seg sammen med kunstneren grev Harald Moltke, samt læreren Jørgen Brønlund, og sammen gjennomførte de fire i årene 1902–04 Den litterære Grønlandsekspedisjonen. Ekspedisjonen gikk langs nordvestkysten fra Upernavik til Kap York i nærheten av Thule, og ble en vanskelig tur, ikke minst fordi Moltke ble syk underveis.

Senere vendte Rasmussen tilbake til Thule, og opprettet i 1910 Thule-stasjonen. Denne fungerte som misjonsstasjon og handelsplass, og ble utgangspunktet for 7 Thuleekspedisjoner. Bygningen ble i 1986 flyttet til Qaanaaq, hvor den i dag fungerer som Qaanaaq museum.

De 7 ekspedisjonene var:

  1. 1912: Over innlandsisen til Danmark Fjord.
  2. 1916–1918: Langs Polarhavet til Independence Fjord.
  3. 1919: Grant Land (nordligste delen av Ellesmere Land i Canada) – uten Knud Rasmussens egen deltagelse.
  4. 1919: Angmagssalik i Østgrønland.
  5. 1921–1925: Fra Grønland til Sibirs kyst på tvers av det arktiske Nord-Amerika. Han beskrev mange inuitt-stammer underveis, og bragte et stort antall gjenstander med seg hjem til Nationalmuseet. Fangstmannen Iggiannguaq og hans kone Arnarulunnguaq var blant ekspedisjonsmedlemmene. Filmfotografen Leo Hansen opptok noen av møtene med stammene.
  6. 1931: Julianehåb til Angmagssalik i Østgrønland.
  7. 1932–1933: Kapp Farvel til Scoresbysund i Østgrønland.

Knud Rasmussen fikk en mageinfeksjon under den siste ekspedisjonen, og ble først bragt til Julianehåb og derfra til Danmark for innleggelse på Gentofte Hospital. Han kom seg aldri etter sykdommen og døde etter noen måneder, etter at han også fikk lungebetennelse.

Ettermæle

De mange ekspedisjonene har gitt en enorm vitenskapelig avkastning. Ikke bare fra Rasmussen selv, i de beretningene og gjenstandene han samlet inn, men også fra mange andre vitenskapelige deltagere som var med. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Københavns Universitet etter den femte Thuleekspedisjonen.

Også i befolkningen hadde han stor betydning, og ble etterhvert nærmest en folkehelt. Samtidig ble Danmark, gjennom Rasmussen, sterkt etablert som polarforskernasjon. Hans innsats regnes av noen som en del av årsaken til at Østgrønland tilfalt Danmark og ikke Norge ved Den internasjonale domstolen i Haag i 1933.

Knud Rasmussens hus i Hundested ble oppført i 1917 for å fungere som hans arbeidslokaler. Det er nå museum.

Publikasjoner

Referanser

  1. 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Knud_Rasmussen, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Geographicus Rare Antique Maps biographical dictionary of cartographers, www.geographicus.com, oppført som Knud Johan Victor Rasmussen, Geographicus cartographer ID rasmussenknud, besøkt 8. april 2025[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID (forhenværende) 0054334[Hentet fra Wikidata]
  5. 1 2 3 «Rasmussen, Knud», verkets språk engelsk, besøkt 16. juli 2025[Hentet fra Wikidata]
  6. 1 2 3 «Rasmussen, Knud», verkets språk engelsk, besøkt 17. juli 2025[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Find a Grave, besøkt 30. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. 1 2 3 4 5 Academic Search, C. George Fry, «Knud Johan Victor Rasmussen», verkets språk engelsk, utgitt 2023, besøkt 17. juli 2025[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ Gold Medal Recipients[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ «CHARLES P. DALY MEDAL», verkets språk engelsk, redaktør American Geographical Society, besøkt 16. juli 2025[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ Academic Search, «Knud Johan Victor Rasmussen», verkets språk engelsk, utgitt 2023, besøkt 17. juli 2025[Hentet fra Wikidata]
  12. ↑ Academic Search, «Knud Johan Victor Rasmussen», verkets språk engelsk, utgitt 2023, besøkt 17. juli 2025[Hentet fra Wikidata]
  13. ↑ «Rasmussen, Knud | Inuit Literatures ᐃᓄᐃᑦ ᐊᓪᓚᒍᓯᖏᑦ Littératures inuites». inuit.uqam.ca. Besøkt 28. mai 2021.

Se også

Eksterne lenker