| Knut Bergsland | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. mars 1914 Oslo Bydel Ullern Oslo kommune | ||
| Død | 9. juli 1998 (84 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, eskimolog, universitetslærer | ||
| Søsken | Einar Bergsland | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1997) | ||
Knut Bergsland (1914–1998) var en norsk professor i finsk-ugrisk språkvitenskap (fennougristikk) ved Universitetet i Oslo.
Hans første arbeid innen samisk språk ble publisert i 1942, om Det samiske slektskaps- og svogerskapsordsystem. Hans doktoravhandling, Røros-lappisk grammatikk, kom i 1946, og han publiserte siden en rekke vitenskapelige arbeider, foruten lærebøker og undervisningslitteratur i og på samiske språk. Innenfor samisk var Bergslands hovedfelt de sørsamiske dialektene. Foruten samisk og finskugrisk språkforskning arbeidet Bergsland også med aleutisk og eskimoisk språkforskning. Sammen med Israel Ruong laget han i 1948 Bergsland-Ruong-rettskrivingen som var i bruk i nordsamisk fra 1948 til 1978.
I tillegg til språkvitenskapelig forskning har Bergsland skrevet artikler innenfor samisk kultur og historie, så som Runebomme (1969), Om middelalderens finnmarker (1970), Jemtlands grense mot Herjedalen i samisk lys og Lais Lappebyen (1978). Han skrev flere faglige utredninger om sørsamenes historie, knyttet til sørsamenes rettskamp for deres gamle bruksområder. Her engasjerte Bergsland seg sterkt i arbeidet med å dokumentere sørsamenes bosetning og bruksområde. Han arbeidet med å fremskaffe stedsnavns- og annet språkhistorisk materiale, og forskjellig historisk arkivmateriale, blant annet en utredning for samenes part i Brekkenvassmålet i Høyesterett i 1963; Utredning for Skattefjällsmålet om de sydlige sameområders historie omkring 1751 (1975), og en sakkyndig utredning om sørsamenes historie for Samerettsutvalget (ikke publisert).