| Knut Hermundstad | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. mai 1888 | ||
| Død | 20. apr. 1976 (87 år) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje Norsk kulturråds pris for lokalhistorie (1973) Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1954) | ||
Knut Hermundstad (født 20. mai 1888, død 20. april 1976) var en norsk folkehøgskolelærer, folkeminnesamler, statsstipendiat og kulturarbeider fra Valdres.
Han var født i enkle kår, som eldste sønn av grendeskredder Håvard Knutsson Hermundstad, gikk på Helgheim folkehøgskule i Sogndal (1907–08) og tok lærerskole på Hamar 1908–11. Hans første lærerstilling var i Etnedal, og deretter ved framhaldsskolen i Øystre Slidre 1915–1917. Siden ble han lærer ved Valdres folkehøgskule 1917–1953, inntil han i en alder av 65 ble statsstipendiat og kunne samle seg om kulturminnearbeid og folkeminnesamling på heltid.
Hermundstad var formann i Valdres bygdeboknemnd 1949–68 og redaktør for fem bind av bygdeboka. Videre var han formann i styret for Valdres Folkemuseum, medlem av styret for Valdres Historielag fra 1932 til sin død (leder 1945–51). Her ledet han årbokredaksjonen 1933–1942. Han ledet avholdslosjen Ungskogen 1920–27 og var fylkesleder i Det Norske Totalavholdsselskap 1927, 1929 og 1930.
Som folkeminnesamler debuterte han med «Gjætarliv i Valdres i gamal tid» i Tidsskrift for Valdres Historielag 1933. Boka Gamletidi talar ble utgitt av Norsk Folkeminnelag i 1936 som det første av i alt åtte bind med Gamal Valdreskultur.
Hermundstad ble utnevnt til statsstipendiat i 1954, fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1961, Norsk kulturråds pris for lokalhistorie i 1973, pris fra Nansenfondet, Asbjørn Klostermedaljen for avholdsarbeidet og var æresmedlem i flere organisasjoner.