Knutsholstinden
| Knutsholstinden | |||
|---|---|---|---|
 Knutsholstinden i juli 2005 | |||
| Andre navn | Store Knutsholstinden | ||
| Høyde | 2 339,2 meter | ||
| Primærfaktor | 970 meter | ||
| Sekundærfaktor | 12,25 kilometer | ||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Innlandet | ||
| Kommune(r) | Vågå | ||
| Område | Jotunheimen | ||
| Fjellrekke | Jotunheimen | ||
| Førstebestigning | 13. juli 1875 (Johannes Heftye, Knut Lykken, Gullik Gulliksen Lid) | ||
| Kartblad | 1617 IV «Gjende» | ||
 Knutsholstinden 61°25′27″N 8°33′44″Ø | |||
Knutsholstinden, også kalt Store Knutsholstinden, er et fjell i Vågå kommune i Innlandet. Det har en høyde på 2 341 meter over havet og er det høyeste fjellet sørøst i Jotunheimen. Det ligger på en høy rygg mellom Knutsholet mot øst og Svartdalen mot vest. Mot Knutsholet er tinden alpin, med store hengebreer.
Bestigning
På midten av 1800-tallet ble Knutsholstinden ansett for å være ubestigelig, og dessuten trodde enkelte den var Norges høyeste fjell. Johannes Heftyes førstebestigning i 1875 ble ansett som en stor bragd, og ble i sin samtid sammenlignet med Slingsbys bestigning av Storen. Mellom Slingsby og Heftye oppsto det et følelsesladd offentlig ordskifte med nasjonalistiske undertoner. Som en følge av dette, og for å bevise at Storen var et enkelt fjell å bestige, fant Heftye ruten på Storen som senere har blitt normalveien, Heftyes rute. Men Slingsby fant med hjelp av en kvinne fra trakten, Marie Sønstenes, en lettere vei til Knutsholstinden, og Slingsby, Sønstenes og en mann til besteg toppen sammen i 1880, noe Heftye ikke likte.
Adkomst
Letteste adkomstvei: Det skal være vardet fra det nordligste tjernet i Svartdalen. Herfra går ruten rett opp fjellsiden til toppen. Vardingen kan være vanskelig å finne da den er delvis forfalt. Det skal imidlertid være greit å finne veien opp uten denne vardingen. Litt erfaring med fjellvandring kan være klokt å ha for å nå denne toppen.
Fotnoter
- ↑ Avstand til Surtningssue
Referanser
- ↑ www.norgeskart.no[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 www.peakbagger.com[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Norgeskart». Kartverket. Besøkt 31. mars 2026.
- ↑ Ben Johnsen: Jotunheimens stortopper, NTK 1991, s. 157-161.
- ↑ «Turartikkel». Arkivert fra originalen 8. januar 2012. Besøkt 20. mai 2013.
Litteratur
- Thommessen, Erik W. (1997). Jotunheimen: turguide for fjellene mellom Bygdin og Gjende. Fagernes: Valdres forl. s. 76. ISBN 8275620228.