| Kobberkis | |||
|---|---|---|---|
Kopperkis | |||
| Generelt | |||
| Formel | CuFeS2 | ||
| Gruppe | sulfid | ||
| Identifikasjon | |||
| Farge | gullgul til messinggul med grønnskjær | ||
| Krystallsystem | tetragonalt | ||
| Kløv | ufullkommen | ||
| Brudd | muslig, ujevnt | ||
| Hardhet (Mohs) | 3,5 - 4 | ||
| Glans | metallisk | ||
| Strekfarge | grønnlig-svart | ||
| Tetthet | 4,1 - 4,3 | ||
| Andre mineraler | |||
| Liste over mineraler | |||
Kobberkis er kalkopyritt, et kobberholdig sulfidmineral og det mest forekommende kobbermalmmineralet. Det har den kjemiske formelen CuFeS2 og krystalliserer i det tetragonale krystallsystemet. Det har en messingaktig til gyllengul farge og en hardhet på 3,5 til 4 på Mohs skala.
Kobberkis er det viktigste kobbermineralet i Norge, og overhodet et av de viktigste ertsmineraler i norsk bergverkshistorie. Kjente gruver der det har vært drift på kobberkisholdig malm er Ytterøya i Levanger kommune (trolig de eldste kobbergruvene i landet), Røros, Sulitjelma, Løkken, Hjerkinn og Skorovatn.
Kobber kan utvinnes fra kopparkis-malm ved hjelp av ulike metoder. De to dominerende metodene er pyrometallurgi og hydrometallurgi, hvor førstnevnte er den mest kommersielt levedyktige.
Navnet kalkopyritt, tidvis også skrevet chalcopyritt kommer fra de greske ordene kalkos, som betyr «kobber», og -pyritt, som betyr «å slå ild». Det ble noen ganger historisk omtalt som «gult kobber».