| Kondolerer | |||
|---|---|---|---|
| Premiere | 24. september 2011 | ||
| Medvirkende | Else Kåss Furuseth | ||
| Bak scenen | |||
| Instruktør(er) | Arvid Ones | ||
| Manus | Else Kåss Furuseth | ||
| Produsent(er) | Thomas Giertsen, Magnus Monn-Iversen | ||
| Produksjon | Feelgood Scene Film og TV | ||
| Scener | Nationaltheatret, Torshovteatret | ||
Kondolerer er en forestilling skrevet og framført av Else Kåss Furuseth. Den bygger på Kåss Furuseths tap av to nære familiemedlemmer i selvmord; da hun var 11 år gammel mistet hun moren og da hun var 28 år mistet hun broren. Forestillingen hadde premiere på Torshovteatret i september 2011, og var produsert av Feelgood Scene og Nationaltheatret. Regissør for stykket var Arvid Ones.
Furuseth blandet komikk inn i forestillingen, og var seg bevisst at det kunne oppfattes som et overtramp å bruke humor i omtalen av selvmord. I begynnelsen av forestillingen uttalte hun derfor at «(j)eg håper jeg ikke sårer noen». Hun fortalte om barndommen på Jessheim og hvordan livet ble etter at moren og senere broren begikk selvmord.
Klassekampen anmeldte forestillingen og skrev blant annet:
«Med døden som bakteppe ender Kondolerer opp som en morsom hyllest til livet.» Forestillingen ble satt opp på Amfiscenen på Nationaltheatret etter å ha trukket fulle hus på Torshovteatret.
I 2012 mottok Else Kåss Furuseth Wenche Foss' ærespris blant annet for Kondolerer. Høsten 2012 ga Else Kåss Furuseth ut boken Det er de smarte som dør, som tar utgangspunkt i brorens selvmord og i forestillingen Kondolerer. I juni 2013 ble stykket flyttet fra Nationaltheatrets Amfiscene til Hovedscenen ved samme teater.
I januar 2018 hadde Nationaltheatret urpremiere på Else Kåss Furuseths oppfølger til stykket Kondolerer. Den nye forestillingen bar tittelen Gratulerer. Aftenpostens anmelder Mona Levin fremhevet både Furuseth selv, regissøren Arivid Ones og selve stykket i anmeldelsen :
«Det er en stor tekst, som når den får den siste biten av selvfølgelighet, blir enda større. (---) I serieuniversene venter man alltid ivrig på en sesong til. Her også. Med en tilnærmet happy end.»