Historie
Det finnes ingen pålitelig informasjon om øyas tidlige historie. Ifølge kilder om klosterets grunnleggelse fantes det et hedensk karelsk offersted kalt Hevoskivi (russisk: Конь-камень – Kon-Kamen). Steinen ligger rundt en kilometer nord-nordøst for klosteret. Det er en avrundet granittblokk som er ni meter lang, seks meter bred og omtrent fire meter høy. Den ligner et hestehode i formen. Et bønnehus (tsasouna) ble bygget på toppen av steinen.
Det ortodokse Konevitsa-klosteret på øya ble grunnlagt av Arsenij av Novgorod i 1393. Svenskene erobret øya og ødela klosteret i 1577 og 1610. Etter at den store nordiske krigen endte med Peter den stores seier forble øya i russisk eie. De nåværende bygningene stammer hovedsakelig fra 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Den russiske revolusjonen forårsaket ingen skade på øya, og i 1921 ble den overført til det uavhengige Finland.
Under andre verdenskrig i 1940 flyttet munkene til Indre Finland og sluttet seg til slutt til brorskapet i Nya Valamo-klosteret. Øya ble overlevert til Sovjetunionen, og klosteret forfalt. Fra 1944 til 1990 var øya en lukket militærsone. Adgang til øya ble igjen tillatt i 1991, og renoveringsarbeidet på klosteret startet. Restaureringsarbeidet på klosteret har også blitt finansiert av Finland.
Per september 2011 bodde det 16 munker på øya.
