Emir, konge
Abdullah ble den 8. mars 1920 med britisk støtte utropt til konge av Irak, og Faisal samme dag i Damaskus til konge av Syria. Etter utbruddet av en antibritisk folkeoppstand forlot han imidlertid landet igjen i september, og gav avkall på tronen til fordel for sin bror, som nettopp var blitt fordrevet fra Syria av franskmennene.
Den 21. april 1921 ble han i stedet utsett til emir av Transjordan, under britisk overhøyhet. Abdallah forsøkte å føre sammen de forskjellige folkegruppene i det lille landet til en nasjon. Han regjerte som absolutt hersker, noe som stred mot den jordanske forfatning. Utenrikspolitisk støttet han imidlertid den britiske kursen i regionen. Han var fremfor alt en av regionens få herskere som i andre verdenskrigs sluttfase og årene som fulgte opprettholdt sitt valg til gunst for de vestlige land og avviste Sovjetunionens ekspansjonsfremstøt i Midtøsten.
Han kunne blant annet av denne grunn uten problemer utenfra utrope seg selv til konge av Transjordan i 1946, som han ved innlemmelsen av Vestbredden, etter den arabisk-israelske krig 1948–1949 gav det nye navnet Det hashimittiske kongerike Jordan.
Den 20. juli 1951 reiste han til Jerusalem sammen med sin sønnesønn, Hussein av Jordan, for å som vanlig utrette fredagsbønnen i den hellige Al Aqsa-moskéen, da en lokal skredder, palestineren Mustapha Shukri Usho, plutselig løp frem og avfyrte en revolver mot kongen og hans sønnesønn. Kong Abdullah døde umiddelbart, mens den kulen som var ment for Hussein rikosjetterte mot en medalje som han nylig hadde mottatt av sin farfar.
Åtte personer ble arrestert for udåden, og fire av dem ble avrettet. De to hovedansvarlige for mordkomplottet, Musa Husain og oberst Abdullah Tell, tidligere militærguvernør i Jerusalem, klarte imidlertid å flykte til Egypt.
Attentatmennene tilhørte en gruppe som hadde kontakt med Mohammed Amin al-Husseini og ville forhindre at Palestina ble varig delt mellom Jordan og Israel. Skjønt den britiske orientalist Robin Leonard Bidwell istedet tror at mordet på Abdallahs stod i sammenheng med Abdallahs planer om å gjøre sin upopulære sønn Talal til sin etterfølger og til å forene Jordan med kongedømmet Irak til en arabisk union.
Abdullah I av Jordan ble etterfulgt av sin eldste sønn, Talal av Jordan.
