Et kontonummer er et nummer som identifiserer en bankkonto. Kontonummer brukes blant annet ved transaksjoner i bank, girobetaling, nettbanktjenester og lignende.
Dagens norske kontonummersystem ble innført i 1967 for automatisk databehandling av sjekker og andre bilag. Den norske Bankforening og Sparebankforeningen i Norge innførte et ellevesifret nummer, der de fire første sifrene er bankens registernummer, de seks neste kontogruppe og kundenummer, og det siste et kontrollsiffer.
Sifrene i et kontonummer grupperes i tre grupper xxxx yy zzzzc, med en liten avstand mellom hver gruppe, der:
xxxx er bankregisternummer og identifiserer både bank og avdeling/filial.yy er kontogruppe. Sifrene 00 benyttes for bankenes konti hos hverandre. Dette skyldes at transaksjoner til/fra slike konti inngår i en spesiell behandling i avregningssystemene. zzzz er kundekontonummer («kundenummeret») og vil for mange filialers vedkommende være det eneste som skiller ulike kunders brukskonti. c er kontrollsiffer som utregnes på grunnlag av alle 10 foregående siffer. IBAN-systemet er en ISO-standard for å identifisere bankkonti over landegrensene. Et IBAN-kontonummer består av en tobokstavskode for landet (ISO 3166-1 alfa-2) og en tosifret sjekksum fulgt av det nasjonale kontonummeret.