Kokaburraer
Etymologi
Beskrivelsen kokaburra er et lånord fra språket wiradjuri guuguubarra, et onomatopoetikon som etterligner fuglens låt. Fuglene er velkjente for lydene de lager, som er meget høylytte og kan minne om hysterisk menneskelatter.
Biologi
Kookaburraene er rovgriske og eter insekter, andres fugleunger og smådyr, som små reptiler og mus, men sjelden fisk. Habitatet varierer, fra regnskog og fuktige skogbevokste skråninger, til mangrover, flomutsatte elvesletter og tørr savanne bevokst av trær, ofte nær store vassdrag.
Fuglene hekker i tidsrommet september–november, og hunnen legger vanligvis 2–4 egg. Bortsett fra hvitnebbkokaburraen (D. gaudichaud), som ofte lever sammen med ungfugler fra sitt forrige kull, er artene territoriale.
Inndeling
Inndelingen følger Birds of the World. De norske artsnavnene er i henhold til Norsk Ornitologisk Forening.
Treliste
- Coraciformes, råkefugler
- Alcedinidae, isfuglfamilien
- Halcyoninae, (treisfugler)
- Dacelo, kokaburraer
- D. rex, plogkokaburra, finnes primært utbredt i åser og tilstøtende lavland på Ny-Guinea
- D. tyro, fregnekokaburra, er utbredt i det ekstremt sørlige Ny-Guinea og Aruøyene
- D. gaudichaud, hvitnebbkokaburra, er utbredt på Ny-Guinea og omliggende arkipeler og mindre øygrupper
- D. novaeguineae, latterkokaburra, er utbredt i det nordøstre, østre og sørøstre Australia, Kenguruøya, Flinders Island, Tasmania og Ny-Zealand
- D. leachii, larmekokaburra, er utbredt i Nord- og Nordvest-Australia og det sørlige Ny-Guinea
I den monotypiske slekten Lacedo finnes dessuten blåhettekokaburra (Lacedo pulchella), som imidlertid bare finnes vest for Wallacelinjen og nok ikke er en like nær slektning av kokaburraene som navnet tilsier.
Referanser
- ↑ Woodall, P. F. (2020). Laughing Kookaburra (Dacelo novaeguineae), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.laukoo1.01
- ↑ Legge, Sarah (2004). Kookaburra: King of the Bush. Collingwood, Victoria: CSIRO Publishing. ISBN 978-0-643-09063-7. OCLC 223994691.
- ↑ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Kingfishers (Alcedinidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.alcedi1.01
- ↑ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008).
Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
- ↑ Andersen, M. J., J. M. McCullough, W. M. Mauck, B. T. Smith, and R. G. Moyle (2018). A phylogeny of kingfishers reveals an Indomalayan origin and elevated rates of diversification on oceanic islands. Journal of Biogeography 45(2):269–281. doi: https://doi.org/10.1111/jbi.13139
.jpg)
