Korallrev betegnes faglig som biohermer (gresk bios, liv, + gresk herma, rev eller barriere) og beskriver enkeltstående rev med koraller. Et korallhav refererer derimot til et stort havområde som inneholder mange korallrev. Et kjent eksempel er Korallhavet, som ligger utenfor nordøstkysten av Australia. Dette havet omfatter flere korallrev, inkludert Great Barrier Reef (verdens største korallrev), men dekker et mye større geografisk område.
Korallrev finnes fra Nordpolen til Sydpolen, fra havets overflate til adskillige tusen meters dyp. Korallrev i kalde havområder er ganske store og finnes ofte på dypere vann enn tropiske korallrev, som vanligvis ikke befinner seg dypere enn 80 meter. Inntil videre er korallrev i temperert farvann ikke undersøkt inngående. Kaldtvannskorallrev er trolig oppstått særlig i områder hvor det tidligere har gått undersjøiske ras. I Norge finnes verdens grunneste kaldtvanns-korallrev på Tauterryggen i Trondheimsfjorden, mens også Kattegat, Vesterålen og andre deler av Norskehavet har korallrev.
Tropiske lavvannskorallrev er de eneste som er skapt av den spesifikke type koraller som inneholder store mengder furealger inne i kroppsvevet, det vil si hermatypiske, skleraktinske, zooxanthellate koraller. Tropiske revbyggende korallrev er utbredt i lavvannene (primært ned til 50 m dybde), næringsfattige kystområder i tropene, hvor gjennomsnittstemperaturen ikke faller under ca. 18˚C og ikke overstiger ca. 31˚C i lengre tid om gangen. Denne begrensning har stor betydning, når det for eksempel forekommer signifikante skift i de abiotiske forholdene, for eksempel når temperaturen stiger over 33˚C som ved den globale ødeleggende korallblegningen i 1998.
Utbredelsen av tropiske korallrev på lavvann skal derfor sees på bakgrunn av disse blomsterdyrs fordeler og ulemper i samlivet med deres indre furealger, zooxanthellerne. Herved fås en utbredelse som stort sett følger tropene innenfor vendekretsene i kystnære områder primært på lave dybder, det vil si under 50 m, i enkelte tilfeller ned til mer enn 100 m dybde. Det finnes dessuten også mer dypereliggende tropiske korallrev, blant annet ved Florida med dybder 60-80 meter. Disse dype korallrev er, akkurat som de dype kalde korallrev, ikke undersøkt like godt som tropiske lavvannskorallrev.
Det anerkjennes tre hovedtyper av korallrev: barriererev (barrier reef), kystrev (fringing reef), og koralløy (cay) eller atoll. En såkalt cay er et sammensluttet korallrev hvor det har lagret seg opp sand og knust korallmateriale oppå korallrevet, i så store mengder at det til slutt danner en liten øy med fortsatt levende korallrev rundt. Det kan ta inntil 30 millioner år å utvikle en fullverdig atoll, som er en tidligere vulkan hvor fjellet er slitt ned mens korallrevet som i starten vokste i tidevannssonen blir det dominerende. De fleste korallrevene vokser i tropenes varme vann. Revene kan bare vokse der vannet er klart og rent, og der hvor det er tilfredsstillende bevegelse i vannet til at det blir god tilførsel av dyreplankton, som korallene lever av. Alle koralldyr består av en myk kropp, kalt polypp og de fleste koraller er bygd opp av ørsmå skapninger som ser ut som små sjøanemoner.
Forurensning, global oppvarming, masseturisme og trålfiske fører til at korallrevene i verden minsker i utbredelse. Mange forskere er redde for at korallrevene kan dø ut på sikt.
