| Krameria | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Krameria L. | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | ekte tofrøbladete planter | ||
| Gruppe | rosider | ||
| Orden | leddbladordenen | ||
| Familie | Krameriaceae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 18 | ||
| Utbredelse | Amerika | ||
| Inndelt i | |||
Krameria er ei planteslekt og den eneste slekta i familien Krameriaceae.
De er busker eller urter med hele blad som sitter spredt. De har ofte torner. Blomstene er svært spesielle; de er femtallige og zygomorfe og minner litt om erteblomster. Frukten er en tornete nøtt. Krameria er halvparasitter som snylter på røttene til andre planter.
Slekta er utbredt i varme, tørre og halvtørre strøk i Den nye verden. Ti arter vokser i Nord- og Mellom-Amerika fra Kansas gjennom sørvestlige USA til Costa Rica. Én av disse artene har disjunkte bestander i Florida og Georgia. I Sør-Amerika er det seks arter fra nordlige Colombia til østlige Brasil. Én av disse finnes nordover til Sinaloa i Mexico og De store og små antiller. Ytterligere to arter finnes i vestlige Sør-Amerika i Peru, Bolivia, nordlige Chile og Argentina.
Krameria ble i Cronquist-systemet regnet til en egen familie Krameriaceae, som ble antatt å være beslektet med blåfjærfamilien. Fylogenetiske studier tyder på at Krameria er søstergruppen til leddbladfamilien (Zygophyllaceae), og i APG II-systemet kunne Krameria valgfritt inkluderes i Zygophyllaceae. Krameria har lite til felles med Zygophyllaceae, og i APG III-systemet er den igjen regnet til en egen familie i leddbladordenen (Zygophyllales).
Røttene til et par av artene tørkes og brukes til medisinske formål. De kalles rataniarot og blir blant annet brukt mot diaré og betennelser i munnhulen.
.jpg)
