| Kreftkjuke | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Inonotus obliquus (Ach. ex Pers.: Fr.) Pilát, (1942) | |||
| Synonymi | |||
| Poria obliqua Bres., Polyporus obliquus Fr. | |||
| Populærnavn | |||
| kreftkjuke, chaga, chagasopp | |||
| Hører til | |||
| Sopp |
Kreftkjuke (Inonotus obliquus) kalles også chaga og er en flerårig sopp som parasitterer på stammen til levende bjørketrær, i noen tilfeller også andre arter som gråor. Det er en kjuke i slekten brunkjuke. Den danner harde, svartbrune og oppsprukne utvekster som varierer i størrelse fra 5-40 cm i diameter. Soppen forekommer over hele den nordlige halvkule; i Russland, Korea, Japan, Nord- og Øst-Europa inkludert i Norge, Sverige og Finland, og i det nordlig USA og Canada.
Soppen har tradisjon som medisinplante mot kreft og svulster i russisk og østeuropeisk naturmedisin. Det finnes skriftlige kilder fra rundt år 1600 som omtaler den folkemedisinske bruken, og de angivelige krefthemmende egenskapene er også nevnt i romanen Kreftavdelingen av Nobelprisvinner i litteratur, Aleksandr Solzjenitsyn.
Det er ikke vist at oralt inntak av kreftkjuke har noen effekt mot kreft. Kreftkjuke inneholder to stoffer som isolert sett er krefthemmende; et proinflammatorisk polysakkarid som i svært liten grad tas opp gjennom tarmen, og betulinsyre som ikke er vannløselig. Disse stoffene kan altså ikke utnyttes ved å lage te av kreftkjuken, slik den ofte anvendes i folkemedisinen.
Kreftkjuken inneholder antioksidanter som kan virke betennelsesdempende. Det er også påvist innhold av et antiinflammatorisk melanin-pigment, som kan ha virkning mot enkelte mage- og tarmplager. En studie peker på at kreftkjuken kan ha potensial som middel i behandling av nevrodegenerative tilstander. I likhet med rabarbra inneholder kreftkjuke oksalsyre. Overdrevent inntak av kreftkjuke har i Korea blitt koblet til et tilfelle av akutt nyreskade hos en 69 år gammel pasient som over en periode på 3 måneder hadde inntatt 10-15 g kreftkjukepulver daglig.