Kullosforgiftning

Kullosforgiftning skyldes innånding av gassen karbonmonoksid, CO, i for store mengder. Den skadelige effekten oppstår ved at karbonmonoksid binder seg til hemoglobin, på samme sted som også oksygen gjør. Karbonmonoksid blokkerer derved hemoglobinets evne til å transportere oksygen. Karbonmonoksid har den egenskapen at det forblir bundet til hemoglobin i lang tid. Jo større andel av den totale mengden av hemoglobin som har karbonmonoksid bundet, desto mindre oksygen blir transport i blodet fra lungene til alle kroppens organer. Med gradvis stigende konsentrasjon av karbonmonoksid i blodet, vil symptomer på oksygenmangel tilta. Forgiftningen kan være dødelig.

Forgiftningsmekanismen

Karbonmonoksid blokkerer normal oksygentransport i blodet. All oksygen tas opp fra luften i lungene og transporteres fra lungene til alle kroppens organer via blodsirkulasjonen. Praktisk talt alt oksygen i blodet transporteres når det er bundet til hemoglobin, Hb, som er et molekyl inni blodets røde celler, erytrocyttene. Oksygen bundet til hemoglobin benevnes HbO2, eller O2Hb. Bindingen av oksygen til hemoglobin er en svak binding (lav affinitet), noe som gjør det mulig for oksygen å bli frigjort fra hemoglobin, i vev der cellene har behov for oksygen. Fra kroppens organer går det oksygenfattige blodet tilbake til lungene for å gjenta absorbsjons- og transportprosessen.

Karbonmonoksid har også den egenskapen at gassen diffunderer fra luften i lungene inn i blodbanen og binder seg til hemoglobinet på samme sted oksygen gjør, og danner forbindelsen HbCO. Når et karbonmonoksid-molekyl er bundet til et hemoglobin, kan dette bindingsstedet ikke samtidig frakte oksygen. En av egenskapene til HbCO er at bindingen er mye sterkere enn HbO2. Karbondioksid forblir derfor bundet til hemoglobin i lang tid, mens blodet sirkulerer runde etter runde i kroppen. Ved å puste inn karbonmonoksid-rikt luft, vil derved konsentrasjonen av HbCO tilta, selv om konsentrasjonen av karbonmonoksid i lufta er lav.

Ulykker


Risiko for kullosforgiftning foreligger blant annet ved forbrenning av organisk materiale i lukkede rom.

Bruk av gass eller parafin primus, parafinlamper og lignende til oppvarming i båter, campingvogner, bobiler og telt fører jevnlig til kullosulykker. Dette skjer særlig hvis man legger seg til å sove eller hvile med slik åpen flamme på. Dette er da ikke gasslekkasje, men kullos på grunn av forbrenning av gass eller parafin til oppvarming i et lukket eller dårlig ventilert rom.

I media etter slike ulykker, omtales årsaken ofte som mulig gasslekkasje uten at kullos nevnes. Kullos kommer like mye fra parafinprimus som gassprimus da kullos ikke kommer fra gasslekkasje; kullos oppstår ved forbrenning, det vil si bruk av primus og lignende til oppvarming eller tatt inn i telt på grunn av regn, i lukkede eller dårlig ventilerte rom; typisk camping og båt. Det har også skjedd ulykker hvor noen tar en grill med inn i hytte eller telt.

Fire døde i bobil på Ekeberg; først opplyst som gasslekkasje. Det var ikke gasslekkasje, men det kom kullos fra et varmeapparat i et dårlig ventilert rom bak i bussen med åpning forover, så årsaken var kullosforgiftning .

Det kan også skje ved bruk av motor eller aggregat i dårlig ventilerte rom, som i en hytte med aggregat i kjelleren og som Bunkerfesten i Oslo 2020 i august 2020 .

Feilmontering av gassdrevne vannvarmere til dusj på hytter har forårsaket kullosulykker. Disse har vært montert uten tilstrekkelig lufting, både manglende innluft og manglende eller feilmontert avgassutløp.

Kullos kan også oppstå ved feil på ovner selv om de har pipe hvis det er sprekker i ovn eller pipe eller pipen blokkeres av en eller annen grunn, men dette er mer sjeldent.

Epidemiologi

Karbonmonoksid er den vanligste typen av alvorlig forgiftning i Frankrike og USA. Det er estimert at mer enn 40 000 mennesker per år søker medisinsk hjelp for karbonmonoksidforgiftning i USA. I mange industrialiserte land kan karbonmonoksid være årsak til mer enn 50% av fatale forgiftninger. I USA dør ca. 200 mennesker årlig av karbonmonoksidforgiftning i forbindelse med gassfyrt varmeutstyr i husholdningen. CDC reportene, "Each year, more than 500 Americans die from unintentional CO poisoning, and more than 2,000 commit suicide by intentionally poisoning themselves."

Referanser

  1. 1 2 Jacobsen, Dag (23. november 2020). «Karbonmonoksid - den indre kveleren». Tidsskriftet for Den norske legeforening. Vil 140 (Utgave 17).
  2. 1 2 3 «Advarer nordmenn mot dødelig grill-tabbe». 30 aug. 2020 www.klikk.no. Besøkt 28. september 2020.
  3. ↑ «Døde av kullosforgiftning - Hytteavisen». 20 des. 2017 www.hytteavisen.no. Besøkt 28. september 2020.
  4. ↑ «Tre kritisk skadd etter gasslekkasje i Vågen». 23 aug. 2015 www.bt.no. Besøkt 12. september 2020.
  5. ↑ «Én kritisk skadd etter gasslekkasje på seilbåt i Moss». 11 mai 2020 Nettavisen.no.
  6. ↑ «Kritisk skadet etter gasslekkasje i båt». 23 aug. 2015 www.aftenposten.no. Besøkt 12. september 2020.
  7. ↑ «To savnede jegere på Venabygdsfjellet funnet omkommet i campingvogn». NRK. 28. september 2020.
  8. ↑ «Savnede jegere funnet omkommet: Gasslekkasje trolig årsak». 28 sept. 2020 www.vg.no. Besøkt 28. september 2020.
  9. ↑ «Savnede jegere funnet døde i campingvogn». dagbladet.no. 28. september 2020. Besøkt 28. september 2020.
  10. ↑ «Gass og oksygenmangel trolig årsak til dødsulykke i campingvogn». 28 sept. 2020 www.aftenposten.no. Besøkt 28. september 2020.
  11. ↑ «Årsaken til dødsulykken var trolig gasslekkasje». 21. september 2010. Besøkt 13. desember 2022.
  12. ↑ «Foreløpige obduksjonsfunn tyder på at døden kan skyldes gassforgiftning eller oksygenmangel som følge av gasslekkasje.». 22 sept. 2010 Nettavisen.no.
  13. ↑ «Familien døde av kullosforgiftning». NRK. 4. oktober 2010. Besøkt 28. september 2020.
  14. ↑ «Døde av eksosforgiftning». 25 juni 2014 www.dt.no. Besøkt 29. september 2020.
  15. ↑ «Reddet ut livløse festdeltagere: – Vi var svimle og holdt på å besvime selv». NRK. 30. august 2020. Besøkt 28. september 2020.
  16. ↑ «Deltakere fra grottefesten har fått hjerneskader». NRK. 3. september 2020. Besøkt 28. september 2020.
  17. ↑ «Funnet bevisstløse – farlige vannvarmere? - Hytteavisen - Tips en venn». 19 mai 2009 www.hytteavisen.no. Besøkt 28. september 2020.
  18. ↑ Hampson NB. (1998). «Emergency department visits for carbon monoxide poisoning in the Pacific Northwest». J Emerg Med. 16 (5): 695-8. PMID 9752939.
  19. ↑ Omaye ST. (2002). «Metabolic modulation of carbon monoxide toxicity». Toxicology. 180 (2): 139-50. PMID 12324190.
  20. ↑ Offentlig amerikansk portal Arkivert 9. april 2009 hos Wayback Machine.
  21. ↑ Amerikansk offentlig portal

Eksterne lenker