Kunrei-shiki

Rōmaji

Hepburn
Kunrei
Nihon

Kunrei-shiki rōmaji (訓令式ローマ字), ofte bare kalt Kunrei-shiki er et romaniserings-system som brukes til å skrive japansk med latinske bokstaver. Det blir lite brukt, ettersom Hepburn Rōmaji ligner mer på engelsk-språklig uttale og har slått bedre gjennom i den ikke-asiatiske delen av verden.

Kunrei-shiki baserer seg på det eldre Nihon-shiki-systemet, modifisert for standard japansk. F.eks. ville ordet かなづかい (romanisert kanadukai med Nihon-shiki) bli uttalt kanazukai i vanlig moderne japansk. Her bruker Kunrei-shiki den sistnevnte skrivemåten.

Bruk

Selv om Kunreis-shiki-systemet er offentlig godkjent, er bruken av den utenfor Japan ganske beskjeden. Til og med den japanske regjeringen benytter seg mest av Hepburn-systemet, som f.eks. til romanisering av japanske navn på pass, vei- og togskilt. Det overveldende flertallet av vestlige publikasjoner og engelskspråklige aviser bruker i dag Hepburn.

Kunrei-shiki baserer seg på japansk fonologi, og kan derfor få utenforstående til å uttale ord feilaktig. John Hinds, forfatteren av Japanese: A Prescriptive Grammar, mener at det er en stor ulempe å benytte seg av Kunrei-shiki.."

I dag er hovedbrukerne av Kunrei-shiki mennesker med japansk som morsmål og lingvister som studerer japansk. Den fordelen som tilhengere av Kunrei-shiki ofte fremtrekker er at den fungerer bedre til å illustrere japansk grammatikk enn Hepburn. Hepburn får bl.a regelmessige bøyninger til å av og til virke uregelmessige.

Stavelser av Kana i Kunrei-shiki

Gojūon Yōon
あ ア aい イ iう ウ uえ エ eお オ o (ya)(yu)(yo)
か カ kaき キ kiく ク kuけ ケ keこ コ ko きゃ キャ kya きゅ キュ kyu きょ キョ kyo
さ サ saし シ siす ス suせ セ seそ ソ so しゃ シャ sya しゅ シュ syu しょ ショ syo
た タ taち チ tiつ ツ tuて テ teと ト to ちゃ チャ tya ちゅ チュ tyu ちょ チョ tyo
な ナ naに ニ niぬ ヌ nuね ネ neの ノ no にゃ ニャ nya にゅ ニュ nyu にょ ニョ nyo
は ハ haひ ヒ hiふ フ huへ ヘ heほ ホ ho ひゃ ヒャ hya ひゅ ヒュ hyu ひょ ヒョ hyo
ま マ maみ ミ miむ ム muめ メ meも モ mo みゃ ミャ mya みゅ ミュ myu みょ ミョ myo
や ヤ yaゆ ユ yuよ ヨ yo
ら ラ raり リ riる ル ruれ レ reろ ロ ro りゃ リャ rya りゅ リュ ryu りょ リョ ryo
わ ワ waゐ ヰ wiゑ ヱ weを ヲ wo
ん ン n-n'
myke stavelser (dakuten)
が ガ gaぎ ギ giぐ グ guげ ゲ geご ゴ go ぎゃ ギャ gya ぎゅ ギュ gyu ぎょ ギョ gyo
ざ ザ zaじ ジ ziず ズ zuぜ ゼ zeぞ ゾ zo じゃ ジャ zya じゅ ジュ zyu じょ ジョ zyo
だ ダ daぢ ヂ ziづ ヅ zuで デ deど ド do ぢゃ ヂャ zya ぢゅ ヂュ zyu ぢょ ヂョ zyo
ば バ baび ビ biぶ ブ buべ ベ beぼ ボ bo びゃ ビャ bya びゅ ビュ byu びょ ビョ byo
ぱ パ paぴ ピ piぷ プ puぺ ペ peぽ ポ po ぴゃ ピャ pya ぴゅ ピュ pyu ぴょ ピョ pyo

NB:


Referanser

  1. ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. mai 2012. Besøkt 18. april 2010.
  2. ↑ http://homepage1.nifty.com/tabi-mo/font_kitei2.htm#10 Arkivert 1. mars 2012 hos Wayback Machine.
  3. ↑ Powers, John. "Japanese Names", The Indexer Vol. 26 nr. 2. juni 2008. "Det [Hepburn] kan sies å være normen for det store flertallet av vestlige publikasjoner i Japan."
  4. ↑ John Hinds (1965). Japanese: A Prescriptive Grammar (på engelsk). New Rochelle: Japanese Publishing Lld. [«Den største ulempen med dette systemet [Kunrei-shiki] er at det blir en tendens for ikke-japanske talere å uttale diverse uttrykk ukorrekt.»]
  5. ↑ Hinds, John. Japanese: A Prescriptive Grammar. "Den største fordelene med kunrei-shiki er at endinger på verb blir regelmessige [,slik det skal være]."

Eksterne lenker

Autoritetsdata