Hessen-Kassel (også skrevet: Hessen-Cassel) var et tysk landgrevskap og senere kurfyrstedømme kalt Kurfyrstedømmet Hessen eller Kurhessen. Hovedstad var den gamle hessiske hovedstad Kassel.
Hessen-Kassel (også skrevet: Hessen-Cassel) var et tysk landgrevskap og senere kurfyrstedømme kalt Kurfyrstedømmet Hessen eller Kurhessen. Hovedstad var den gamle hessiske hovedstad Kassel.
Landgrevskapet Hessen-Kassel oppstod 1567 etter landgreve Philipps I av Hessens død, da landgrevskapet Hessen ble delt mellom hans fire sønner. Den eldste sønnen Wilhelm IV av Hessen-Kassel fikk omkring halvparten av landet, inkludert den gamle hovedstaden Kassel. Arven etter brødrelinjene Hessen-Marburg og Hessen-Rheinfels falt etter deres utdøelse tilbake til Hessel-Kassel og Hessen-Darmstadt.
Landgreve Fredrik I var også konge av Sverige mellom 1719 og 1751. Sverige og Hessen-Kassel var dermed i personalunion.
I 1776 ble løftet om å låne 19 000 soldater til den engelske krone for å slå ned koloniopprøret i Nord-Amerika til en europeisk skandale, som også Friedrich Schiller i sitt teaterstykke Kabale und Liebe angrep.
Med riksdeputasjonshovedbeslutningen av 1803 ble Hessen-Kassel opphøyet til kurfyrstedømme av det hellige romerske rike av den tyske nasjon.
1807 ble Kurhessen okkupert av Napoleons Frankrike. Napoleon innsatte sin yngste bror Jérôme som konge av det nye Kongeriket Westfalen med residens i Kassel.
Jérôme flyktet 1813, og den 21. november det året kom kurfyrsten tilbake til Kassel og fikk en jublende mottagelse av befolkningen:
Selv om kurverdigheten i mellomtiden var blitt betydningsløs, da det tysk-romerske rike ikke lenger eksisterte, beholdt landsherren tittelen kurfyrste og landet betegnelsen Kurhessen.
Kurhessen var fra 1815 medlem av Det tyske forbund. Til enhetsstaten Kurhessen hørte dessuten fra 1815 storhertugdømmet Fulda, utgått fra det tidligere fyrstbispedømmet Fulda, samt fyrstedømmene Fritzlar, Hersfeld og Hanau. Dessuten var flere eksklaver tilknyttet Kurhessen, som f.eks. grevskapet Schaumburg ved Weser og herskapet Schmalkalden i dagens Thüringen.
Den kurhessiske stat opphørte å eksistere i 1866, etter at den var blitt annektert av Preussen som et resultat av den prøyssisk-østerrikske krig. Senere ble det kurhessiske territoriet slått sammen med det likeledes annekterte hertugdømmet Nassau og den av prøyssiske tropper besatte tidligere frie riksbyen Frankfurt am Main til den prøyssisk provinsen Hessen-Nassau. I 1944 ble det dannet en egen provins kalt Kurhessen, dog uten kretsene Schmalkalden, Schlüchtern og Gelnhausen.
Kort etter krigen ble Kurhessen slått sammen med andre hessiske provinser til den nye staten Stor-Hessen (Groß-Hessen). Denne staten endret sitt navn til bare Hessen i 1946.
| Regjeringstid | Hersker | Noter |
|---|---|---|
| 1568–1592 | Wilhelm IV den vise | |
| 1592–1627 | Moritz den lærde | |
| 1627–1637 | Wilhelm V den standhaftige | |
| 1637–1663 | Wilhelm VI | Etter Wilhelm Vs ble Amalie Elisabeth, moren til Wilhelm VI, regent, inntil han ble myndig og overtok selv den 25. september 1650. |
| 1663–1670 | Wilhelm VII | Etter Wilhelm VIs død regjerte hans enke, Hedwig Sophie, til deres sønn Karl Wilhelm VII døde før han ble voksen. |
| 1670–1730 | Karl | Men først var hans mor regent i hans sted i fem måneder. |
| 1730–1751 | Friedrich I | Fra 1720 konge av Sverige |
| 1751–1760 | Wilhelm VIII | Fungerte allerede fra 1730 som sin brors stattholder. |
| 1760–1785 | Fredrik II | Utvidet hæren betraktelig og lot 12.000 mann i 1776–84 kjempe på Englands side i under den amerikanske uavhengigetskrig. |
| 1785–1821 | Wilhelm IX | Mottok 1803 som Wilhelm I kurfysteverdigheten. |
| 1821–1847 | Wilhelm II | |
| 1847–1866 | Fredrik Wilhelm I | Døde 1875 uten arveberettigede barn. |
Betegnelsen Kurhessen brukes idag som regionalt navn. F.eks. er hele det tidligere kurhessiske territoriet, inkludert eksklaven Schmalkalden, del av den evangeliske kirke Kurhessen-Waldeck.