Alfabetet i utpreget kurrentskrift fra omtrent 1865. Den nest siste linjen viser omlydene ⟨ä⟩, ⟨ö⟩, ⟨ü⟩ og de tilsvarende store bokstavene ⟨Ae⟩, ⟨Oe⟩ og ⟨Ue⟩. Den nederste linjen viser ligaturene ⟨ch⟩, ⟨ck⟩, ⟨th⟩, ⟨sch⟩, ⟨sz⟩ ( ⟨ß⟩ ) og ⟨st⟩.Dansk kurrentskrift, dvs. «gotisk» fra omtrent 1800 med ⟨Æ⟩ og ⟨Ø⟩ på slutten av alfabetet.Eksempel på fonttabell for tysk håndskrift av Kaushik Carlini, 2021.
Kurrentskrift er en eldre form for tyskspråklig håndskrift, basert på senmiddelalderlig kursivskrift (Kurrentschrift) eller tysk skrift (Deutsche Schrift) og tysk kursiv. Gjennom en epoke tidlig på 1900-tallet ble enkelte bokstaver gitt avvikende former.
Tyske forfattere anvendte parallelt begge kursivskriftlige stiler, både kurrent og latinsk kursiv. Det var selve tekstens plassering, innhold og kontekst bestemte hvilken skrivestil som skulle benyttes.
Sütterlin er en moderne variant av kursivskrift, som bygde på eldre gotiske former, som også kunne karakteriseres som forenklede bokstaver. Stilen ble utviklet i 1911 og undervist som hovedform i alle tyske skoler fra 1915 til begynnelsen av januar 1941, da den ble erstattet av tysk normalskrift, til vanlig omtalt som «latinsk skrift».
Udatret manuskript av Wilhelm Busch fra sent på 1800-tallet.
Eksempel på formskrift i en bokutgivelse fra 1905.
Kurrentskrift brukt barnebok fra 1916.
Det kommunale barnehjemmet «Städtisches Kinderheims» navn på fasaden i Esslingen am Neckar. Foto: 2006.
En håndskrevet restaurantregning fra Gasthof Adler i kurrentskrift fra 1920-årene.
Kurrentskrift for den tyske grunnskolen fra 1903–1914. De 26 bokstavene / ligaturer. Starten på eksempelteksten.
Kurrentskrift for den tyske grunnskolen fra 1903–1914. Enden på foregående eksempeltekst.
Siste avsnitt i en tysk kontrakt fra 1750 signert av Georg II, konge av Storbritannia og kurfyrste av Hannover, som inneholder en blanding av kurrentskrift og latinske bokstaver.
Håndskrevet brev fra F: C: W: v: Lampe til George Stier, 1792.