Kurrentskrift

Alfabetet i utpreget kurrentskrift fra omtrent 1865. Den nest siste linjen viser omlydene ⟨ä⟩, ⟨ö⟩, ⟨ü⟩ og de tilsvarende store bokstavene ⟨Ae⟩, ⟨Oe⟩ og ⟨Ue⟩. Den nederste linjen viser ligaturene ⟨ch⟩, ⟨ck⟩, ⟨th⟩, ⟨sch⟩, ⟨sz⟩ ( ⟨ß⟩ ) og ⟨st⟩.
Dansk kurrentskrift, dvs. «gotisk» fra omtrent 1800 med ⟨Æ⟩ og ⟨Ø⟩ på slutten av alfabetet.
Eksempel på fonttabell for tysk håndskrift av Kaushik Carlini, 2021.

Kurrentskrift er en eldre form for tyskspråklig håndskrift, basert på senmiddelalderlig kursivskrift (Kurrentschrift) eller tysk skrift (Deutsche Schrift) og tysk kursiv. Gjennom en epoke tidlig på 1900-tallet ble enkelte bokstaver gitt avvikende former.

Tyske forfattere anvendte parallelt begge kursivskriftlige stiler, både kurrent og latinsk kursiv. Det var selve tekstens plassering, innhold og kontekst bestemte hvilken skrivestil som skulle benyttes.

Sütterlin er en moderne variant av kursivskrift, som bygde på eldre gotiske former, som også kunne karakteriseres som forenklede bokstaver. Stilen ble utviklet i 1911 og undervist som hovedform i alle tyske skoler fra 1915 til begynnelsen av januar 1941, da den ble erstattet av tysk normalskrift, til vanlig omtalt som «latinsk skrift».

Galleri

Se også

Referanser

Eksterne lenker

På tysk Wikipedia