| Kurt Gerstein | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. aug. 1905 Münster | ||
| Død | 25. juli 1945 (39 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, ingeniør, art thief, funksjonær, gruveingeniør, soldat | ||
| Utdannet ved | Technische Universität Berlin (1931) | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1933–1933) | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av |
| ||
Kurt Gerstein (født 11. august 1905 i Münster; død 25. juli 1945 i Paris) var en tysk ingeniør og SS-offiser som var hygienefagmann i Waffen-SS, først med graden Obersturmführer. Han var i tilintetgjørelsesleirene Belzec og Treblinka i 1942 andre verdenskrig. Der var han vitne til bruken av eksos under massemord; han var også senere vitne til bruken av Zyklon B for samme formål. Gerstein forsøkte å informere nøytrale land om sine observasjoner. Gerstein møtte den svenske diplomaten Göran von Otter på toget mellom Berlin og Warszawa og de samtalte om Gersteins opplevelser. Etter den tyske kapitulasjonen la han frem sine vitnesbyrd skriftlig. Gersteinrapporten ble nevnt under Nürnbergprosessen som bevis for leveranser av Zyklon B til Auschwitz.
Gerstein meldte seg i 1925 inn i den protestantiske kristelige ungdomsbevegelsen og hans kristelige-moralske overbevisning ble sterkere med alderen. Han meldte seg inn i NSDAP i mai 1933 (samtidig med faren og brødrene) og i SS i 1934. Gerstein var etter 1933 medlem av Martin Niemöllers Den bekjennende kirke og hadde i disse kirkelige kretser kontakt med personer som var motstandere av naziregimet. Da Wittekind, et rasistisk og kristendomsfiendtlig stykke, ble vist i hjembyen brøt Gerstein inn i forestillingen hvorpå han ble anholdt og banket opp av en gruppe SA-menn. Han satt seks uker i varetekt høsten 1936 og ble utestengt fra partiet. I 1938 ble han på nytt arrestert og satt internert i konsentrasjonsleiren Welzheim. Gerstein gikk inn i Waffen SS i 1941, ifølge ham selv for å sabotere nazistenes kriminelle virksomhet. I Waffen SS arbeidet som ekspert på hygiene og desinfeksjon ved hygieneinstituttet i Berlin og skaffet seg informasjon om T-4s drap på psykiatriske pasienter i Grafeneck og Hadamar.
Sommeren 1942 ble han sendt til det okkuperte Polen for å overbevise Odilo Globocnik og Christian Wirth om å ta i bruk Zyklon B til avliving i utryddelsesleirene. I august 1942 besøkte han Belzec-leiren ved Lublin og han var der vitne til bruk av en eksos fra en dieselmotor til gasskamrene. Det var Lorenz Hackenholt som bestyrte avlivingen med eksos fra en motor. På vei tilbake til Berlin møtte han den svenske diplomaten von Otter på toget. Gerstein fortalte von Otter om hva som foregikk og oppfordret von Otter om å rapportere til den svenske regjeringen og de allierte. Gerstein informerte Otto Dibelius den protestantiske biskopen i Berlin. Han forsøkte også å få et møte med den pavelige nuntius erkebiskop Cesare Orsenigo i Berlin, men lyktes ikke. Gerstein gjenforteller det selv i en rapport sitert i Nürnberg-prosessene: Han møtte aldri nuntien. Det er sant at Gerstein dro til nuntiaturet. Det er ikke kjent nøyaktig når. Man vet at han snakket med et medlem av nuntiaturet, men vi vet ikke med hvem. Det er lett å forestille seg reaksjonen til nuntiaturets personell ved ankomsten av noen i SS-uniform som sier at han har avsløringer. Det var logisk å tro at det var en provokasjon. Det hadde vært presedenser.
Diplomaten von Otter rapporterte muntlig til sjefen for den politiske avdelingen i Sveriges utenriksdepartement som ikke informerte de allierte fordi de mente det var for risikabelt å sendte informasjon mellom to fiendtlige makter. Dibelius bekreftet overfor von Otter at Gerstein var pålitelig. Walter Laqueur fikk i 1980 se von Otters mappe i departementet og den inneholdt bare et brev fra von Otter til den svenske diplomaten grev Lagerfelt i London: Brevet gjengir historien Gerstein fortalte blant annet med beskrivelse av dødsleiren Belzec.