Kurtoisi eller kurtoasi (fra fransk: courtoisie av cour, «hoff»), på norsk «høviskhet», betegner et ideal om edel og kultivert (jfr. «høflig», også avledet av «hoff») adferd i kongens og adelens krets. Idealet beskrives i høvisk litteratur som blomstret utover 1100-tallet, først i Sør-Frankrike med trubadurenes lyrikk, senere i det meste av Europa i form av romaner og vers om kjærlighet og riddernes bragder i ridderturneringer og på slagmarken.
Den tyske sosiologen Norbert Elias ser i sin Über den Prozess der Zivilisation (engelsk: The Civilizing Process, på topp 10-listen over århundrets bøker) kurtoisi som det første stadiet i framveksten av en moderne personlighetstype. Hvordan adelens kurtoisi seinere ble antatt som et ideal for sosialt samvær også av lavere samfunnsklasser, er særlig studert av Gabriel Tarde i Les lois de l'imitation.