Kvendrakt eller kväänipuku er navn på den kvenske folkedrakten. Det finnes både en kvinnedrakt og en mannsdrakt, som begge har blitt utviklet av Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto (NKF/RK) i samarbeid med Kompetansesenteret for håndverk og småindustri på Moen i Målselv. Både kvinne- og mannsdrakten ble presentert for første gang i september 1999, på Kvenkulturkonferansen som ble holdt i Nordreisa.
Drakten er ikke en kopi av gamle drakter, men på samme måte som bunadene er den satt sammen av flere forskjellige elementer fra gamle drakter som man finner på gamle fotografier. Drakten ble lansert i 2001.
Drakten brukes av kvener og etterkommere etter kvener som vil vise sitt kulturopphav og identitet. Den brukes på samme måte som bunader, ved festlige anledninger som 17. mai, dåp, konfirmasjon og bryllup.
Etter tvangsevakueringen og nedbrenningen mot slutten av annen verdenskrig eksisterte det ingen kvendrakter. Det var også nesten ikke private fotografier som viste draktene.
På midten av 1990-tallet tok Norske Kveners Forbund (Ruijan Kveeniliitto) og Jens Stark initiativ til å få laget en kvendrakt til kvinner og menn for å ta vare på de gamle kvenske og finske drakttradisjonene. Man ønsket også å styrke identiteten til kvenene, internt og i forhold til samfunnet. Og de ville lage en festdrakt med klare bånd til gamle kvenske tradisjoner. De knyttet til seg Britt Sandnes fra Kompetansesenteret for håndverk og småindustri på Moen i Målselv, som var den som satt på den håndverksmessige kompetansen som krevdes for å sette sammen en ny folkedrakt.
Sandnes tok utgangspunkt i kvendrakter fra tiden rundt århundreskiftet, fra ca. 1880 til 1920. Hun benyttet blant annet fotosamlingen etter finske Jenny og Samuli Paulaharju, som hadde fotografier fra Finnmark og Nord-Troms, tatt i 1920-årene. Paulaharju hadde også nedskrevet hvordan folk var kledd. En gammel lue fra Tornedalen har fine hvite broderier som ble kopiert på den hvite skjorta, det hvite forkleet og damelua. I tillegg fikk de inspirasjon fra finske folkedrakter.
Sølvet ble designet av Marthe Frette og er inspirert av gamle smykker funnet i Nordreisa. Smykkene er trekantet og hjerteformet, noe man også finner i finske smykker. Etter som kvenene er sterkt knyttet til kristendom, ofte læstadismen, står korset sentralt i kvendraktsmykkene. Sølja til kvinnene er trekantet, hjerteformet, og har fem små trekantet blader og et kors. Mennene bruker ei mindre halsnål i sølv som også har fem små trekantet blader.
Man kan bruke bunadssko, biekso (en tradisjonelle samiske sko laget av reinskinn) eller kommager til kvendraten.
Kvinnedrakten består av stakk, vest, skjorte, forkle, tørkle, lue og kep.
Mannsdrakten består av skjorte, bukse, vest, jakke, tørkle og lue.
En alternativ drakt ble laget av Kirsten Eira og Jonny Aleksander i 2019.