| Kvinnene | |||
|---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
| Genre | Drama | ||
| Utgivelsesår | 1979 | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Varighet | 79 min. | ||
| Språk | Norsk | ||
Bak kamera | |||
| Regi | Per Blom | ||
| Manus | Per Blom | ||
| Produsent(er) | Lasse Glomm | ||
| Musikk | Matthew Locke | ||
| Foto | Odd-Geir Sæther | ||
| Klipp | Lars Hagström | ||
Foran kamera | |||
| Medvirkende | Bente Børsum, Anna Godenius | ||
Annen informasjon | |||
| Farve/s.hv | Farger | ||
| Filmselskap | Marcusfilm | ||
| Premiere(r) | |||
Eksterne lenker | |||
| IMDb · Norsk Filmografi
| |||
Kvinnene er en norsk dramafilm fra 1979 regissert og skrevet av Per Blom. Hovedrollene spilles av Bente Børsum og Anna Godenius.
Bjørn Granum i Film & Kino beskrev den som «merkelig lidenskapsløs og duftløs».
Filmen hadde førpremiere 1. mars 1979 på Drøbak, og norsk premiere på den internasjonale kvinnedagen.
To kvinner med svært ulik bakgrunn og livserfaring havner på samme sykehusrom. De har begge vært gjennom vonde opplevelser som har satt sitt preg på både deres kropp og sjel. De knytter vennskap og drar sammen til et rekonvalesenshjem, hvor de diskuterer sine forskjellige livsproblemer. Det blir starten på et nært vennskap.
Den eldste av dem har operert bort livmoren. Den yngste har født et dødt barn. I sine sykesenger prisgis de ensomheten og seg selv. Det som har hendt må få verke ut av kroppen, finne sin forklaring i de liv de har levd – i barndom, ekteskap, jobb og omgivelser – for at ikke angsten også i fremtiden skal få styre deres liv.
Men innsikten kommer sjelden med én gang for mennesker som har lært å frykte livet. Angsten kan virke for skremmende til å kunne forstås. Derfor svikter de hverandre, igjen og igjen. Til tross for at de ikke vil det, og til tross for den nærhet de føler. For jo nærmere de kommer hverandre, jo tydeligere blir ulikhetene dem imellom. Og jo klarere ulikhetene trer fram, jo større blir betydningen for tilhørigheten i samfunnet. Og jo viktigere tilhørigheten i samfunnet blir, jo større blir kravene på å gjennomskue alle falske forsvar – for å bevare nærheten til hverandre.
Da den eneste utveien til slutt synes å være å skille lag, driver imidlertid kroppens egen logikk fram et sammenbrudd av alt forsvar.
Filmen fikk brukbar mottakelse av Aftenpostens og Dagbladets anmeldere. Aftenpostens Per Haddal skrev blant annet at: «...tankene tvinges i retning av Ingmar Bergman og hans studier i kvinners sjelelige interiører, hans nærbildeteknikk og lengsel etter forløsning. Blom har en følelsesmessig meget sterk innlevelse som virker ekte og sympatisk, et ærend som har sjelden hast». Dagbladets Thor Ellingsen skrev blant annet at: «Jeg synes Bloms evner som personinstruktør her blir ganske åpenbare via de små, men pregnante mannsvignettene som Kåre Kroppan, Ivar Nørve og Arne Lindtner Næss».