| Kvitkrull | |||
|---|---|---|---|
Kvitkrull
| |||
| Nomenklatur | |||
| Cladonia stellaris | |||
| Populærnavn | |||
| kvitkrull | |||
| Hører til | |||
| Slekt: Cladonia (Begerlav), Familie: Cladoniaceae, Orden: Lecanorales, Klasse: Lecanoromycetes Rekke: Sekksporesopper (Ascomycotina) | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | på marken (terrestrisk) | ||
| Utbredelse: | nordlige halvkule | ||
Kvitkrull (Cladonia stellaris) er en lav i slekten begerlav (cladonia) som tilhører gruppen reinlav. Den vokser på bakken med 5-15 cm høye podetier, og mangler horisontal thallus. Fargen er gulhvit til lys gul og den er rikt grenet. Grenspissene peker i alle retninger og danner tette og avrundede topper. Kvitkrull er vanlig over hele landet med unntak av de ytterste kyststrøk. Relativt mer vanlig enn lys reinlav og grå reinlav i Sør-Norge.
Kvitkrull har stor betydning som næring for rein. Spesielt vinterstid i Sør-Norge utgjør den en vesentlig del av fôret. Rein har en spesielt tilpasset flora av mikroorganismer i fordøyelsen som gjør at den kan fordøye opptil 80-90 % av karbohydratene i laven. Betegnelsen ”kumose” på kvitkrull indikerer at den også har vært benyttet som tilleggsfor til storfe. Drøvtyggere utenom rein kan utnytte opptil 40-50 % av karbohydratene.
Kvitkrull sankes også i store mengder til dekorasjonsformål og eksport Arkivert 26. mars 2011 hos Wayback Machine., spesielt i indre deler av østlandet (Hedmark)

Krog, Hildur/Østhagen, Haavard/Tønsberg, Tor: Lavflora. Norske busk- og bladlav, Oslo 1994, ISBN 82-00-41445-0