| Kwalliso | |||
|---|---|---|---|
| Chosŏn'gŭl | 관리소 | ||
| Hanja | 管理所 | ||
| McCune-Reischauer | Kwalliso | ||
| Revidert romanisering | Gwalliso | ||
Kwalliso (eller kwan-li-so, som på norsk betyr omtrent «varetektssted») er en del av det nordkoreanske maktapparatet for å straffe politiske fanger innenfor et system som består av slavearbeids- og konsentrasjonsleirer. Kwalliso er ett av tre former for politisk straffeforfølgelse i landet. De to andre er mer kortvarige varetekts- og arbeidssentre (koreansk: chipkyŏlso) og langvarige arbeidsleirer (koreansk: kyohwaso) for henholdsvis forseelser og forbrytelser. Det er antatt at det innenfor leirsystemet finnes mellom 150 000 og 200 000 fanger.
I motsetning til andre og tilsvarende systemet, er fangene i slike sentre sendt dit uten noen form for forutgående straffeprosess. Dette gjelder også fangenes slektninger i tre ledd, i en form for sippenhaft. Fangenskapets lengde varierer, men mange må være i fangenskap hele livet. Straffearbeidet innenfor Kwalliso er tvangsarbeid innenfor gruvedrift (kull, gull og jernmalm), skogsdrift, sagbruk og landbruket. Leirene inneholder dessuten statsdrevne fabrikker og gårder.
Anslag tyder på at det ved inngangen av 2011 fantes seks kwalliso-sentre i Nord-Korea. Opprinnelig fantes det fjorten leire, men flere er slått sammen eller lagt ned. Noen av leirene ble lagt ned fordi en vurderte faren for å flykte ble for stor fordi leirene lå for nær den kinesiske grensa.
Blant de mest kjente Kwalliso-leirene som er lagt ned er:
Kwalliso-systemet er drevet av en egen politimyndighet, og har derfor ingen tilknytning til det nordkoreanske rettssystemet. Imidlertid er hver leir forventet å operere innenfor statens Jucheideologi.
Fangene fortelles regelmessig at de er nasjonens fiender og har forrådt nasjonens leder, og fortjener henrettelse, men at Koreas arbeiderparti i sin barmhjertighet har bestemt at en skal få leve for å betale for ditt svik, gjennom tvangsarbeid, resten av livet.
Bakgrunnen for leirene er i stor grad bygget på kollektiv straff, der individene tar ansvaret for din egen klasses feil. Vaktene i Kwalliso understreker dette poenget ved å stadig vekk gravere inn Kim Il-sung’s taler i trær og ved inngangsdører. Grupper av fanger gis arbeidskvoter som må oppfylles. Hvis ikke blir de allerede små matrasjonene redusert.
Matrasjonene ligger under hva som er ansett som minimum for å overleve. Dette kombineres med hardt manuelt arbeid, noe som igjen fører til høye dødstall. Dette skyldes også dårlige hygieniske forhold. Mais er hovedføden i leirene, men kan suppleres ved at en arbeider får rasjoner av hvete eller kjøtt. I hver gruppe på fem personer finnes det en informant.
Det er flyktninger fra Nord-Korea som gir informasjon om forholdene i leirene. Ifølge vitnemål kommer fangene til leirene i hovedsak på følgende to måter:
Vakttårn og piggtrådgjerder skiller leirene fra omverdenen, såfremt terrenget ikke danner et naturlig gjerde. Fangene plasseres i landsbyer innenfor leirområdet. Enkeltfanger plasseres i større saler, mens familier plasseres i egne rom, der de får ansvar for eget liv, blant annet mattilførsel.
Områdene i fangeleirene er inndelt i flere soner, avhengig av om det er snakk om enkeltpersoner eller familier, og om de er knyttet til personer som har gjort noe galt, eller tenkt noe galt. Gruppene grupperes videre i to grupper for «revolusjonær påvirkning» eller «total kontroll».
Vitnemål fra flyktninger tyder på at til tross for leirenes hemmelighold, så er nordkoreanere flest klar over at det finnes et fangeleir-system, og refererer ofte til at folk som blir sendt til leirene «blir sendt til fjellene»