Kylling bru

Kylling bru
Kylling bru sett fra utkikksplassen
Typesteinbro, buebro, jernbanebro, steinhvelvbru
StedVerma, Romsdalen
Åpnet1923
StrekningRaumabanen
Lengde76 meter
Høyde59,3 meter
KrysserRauma

Kylling bru
62°20′17″N 8°03′34″Ø

Kylling bru er den lengste brua etter Jora bru på Raumabanen, jernbanen mellom Dombås og Åndalsnes. Den ligger ved gården Kylling på Verma i Romsdalen (Rauma kommune) og krysser elva Rauma. Den er blant de mest kjente norske jernbanebruer og er det største enkeltstående byggverk på Raumabanen.

På grunn av den elegante utformingen og den storslåtte naturen er den en av de meste fotograferte broer i Norge. Det er den største steinbroen på Raumabanen, mens Jora bru har lengre hovedspenn. Kylling bru er gjengitt på et frimerke.

Navnet kommer av gården Kylling, som eide grunnen hvor brua ble bygget. Gårdsnavnet har trolig norrøn opprinnelse, og Oluf Rygh tolket betydningen som "liten kolle."

Beskrivelse

Vendesystemet Kylling bru og tunneler ved Verma. Det høyeste nivået er der linjen er merket fra Dombås oppe til høyre. Den øvre slyngen går i Stavem tunnel. Kylling bru inngår i den nedre svingen med Kylling tunnel.

Brua er 76 meter lang og bygd i stein fra fjellet like ved. Steinen som er brukt er en granitt og kalles gruogranitt. Høyden over dalbunnen (elven) er 59 meter. Hovedspennet er 42 meter (12 m kortere enn Jora bru), sidespennene ti og åtte meter. Det er seks sparhvelv med spenn på 3,5 m hvert. Juvet er om lag 15 m over elven som er det smaleste stedet. Regnet etter hovedspennet er det en av de lengste steinhvelvbroene i det norske jernbanenettet. Bruen er bygd i en bue, den ligger i en stor kurve (sving) på jernbanen med svingradius 275, og utgjør sammen med Stavem tunnel (som også har en radius på 275 meter) et vendesystem (dobbelslyng) for at lokomotivene skal klare den stor høydeforskjellen mellom dalbunnen og Stuguflåten. Kylling tunnels nedre åpning er like ved broen og inngår sammen med broen i den nedre slyngen i vendesystemet. Mellom Kylling bru og Kylling tunnel ble det satt opp et snøoverbygg.

Broen inngår i en skarp sving på Raumabanens vendesystem ved Verma, svingen er synlig på bildet.

Byggeperioden

Byggeperioden var nesten ni år, fra 1913 til 1923. De forberedende arbeidet begynte i 1913. Det skjedde ingen alvorlige ulykker under byggingen.[trenger referanse]

Høsten 1916 ble det lagt ut en hengebru over juvet, den var 35 m lang og tålte vekten av to mann med redskap. Det ble bygget et stort stillas av tiløkset tømmer. Stillaset måtte tåle vekten av bruspennet. Steinen ble tatt ut fra Kylling tunnel like ved brua og fra Stavem tunnel (vendetunnelen) 3 km unna med en høydeforskjell på 49 m. Steinen måtte være av god kvalitet for å tåle trykket og belastningen av jernbanen. Hver stein måtte tilpasses brukonstruksjonen. Bruen er selvbærende.[trenger referanse]

Under andre verdenskrig ble bruen minert av okkupasjonsmakten. Den var klar til å sprenges om nødvendig, men den ble spart.

Broen sett oppstrøms, fra den konkave siden, foto omkring 1949.

Bilderettledning for adgang til utkikksplass

Se ruten i OpenStreetMap

Se også

Referanser

  1. 1 2 Østvedt, Einar (1954). De norske jernbaners historie. Oslo: [Cappelen].
  2. ↑ Høgslund, O. (1924). Raumabanen. Norges statsbaner.
  3. ↑ Perler på et spor. Jernbaneverket. 1997.
  4. 1 2 Steinhvelvbruer. Oslo: Statens vegvesen, Vegdirektoratet. 2002. ISBN 8272075229.
  5. ↑ Høgslund, O. (1924). Raumabanen: utgitt til banens åpning den 29. november 1924. [Oslo]: Norges statsbaner.
  6. ↑ Rygh, Oluf (1908). Norske Gaardnavne, bind 13: Romsdals Amt. Kristiania: Fabritius. s. 236.
  7. 1 2 3 4 5 6 Raumabana. [Åndalsnes]: Biblioteket. 1994. ISBN 8291317011.
  8. ↑ Tall fra informasjonstavlen, ved utkikksplass.
  9. ↑ Langø, Karstein A. (1994). Jernbanetransport. [Oslo]: Yrkesopplæring. ISBN 8258510630.

Kilder

Eksterne lenker