Lege i spesialisering (LIS) er en fellesbetegnelse på tre ulike legestillinger i Norge på nivået under overlege, angitt med tall som LIS 1, LIS 2 og LIS 3. En lege i spesialisering har medisinsk embetseksamen, men er ikke spesialist. Stillingsbetegnelsen har erstattet de tidligere stillingene assistentlege og turnuskandidat/turnuslege. LIS-stillingene betegnes tradisjonelt også generelt som underordnede leger eller yngre leger. I dagligtale på sykehus brukes betegnelsen assistentlege fortsatt ofte om LIS 2 og LIS 3.
Tradisjonelt fantes det tre stillinger for sykehusleger i Norge: Kandidat, reservelege og overlege. På begynnelsen av 1900-tallet ble stillingen assistentlege innført og innplassert mellom kandidat og reservelege. Assistentlege utviklet seg til en stilling man innehadde mens man gjennomgikk en spesialistutdannelse. Assistentlegestillingen var i seg seg selv inndelt i ulike stillinger avhengig av erfaring. Stillingen reservelege ble avskaffet i Norge i 1985. I 2003 ble stillingsbetegnelsen for assistentlege endret til lege under spesialisering (forkortet LUS). I 2008 ble stillingsbetegnelsen endret til lege i spesialisering (forkortet LIS). I 2017 ble turnustjenesten for nyutdannede medisinere erstattet av stillingen lege i spesialisering 1 (LIS 1). Fullført LIS 1-tjeneste er obligatorisk for å påbegynne en spesialistutdannelse.
Ny ordning for spesialistutdannelse og spesialistgodkjenning av leger, som trådte fullt i kraft i 2019, stiller vesentlig større krav enn tidligere til organiserte utdanningsløp.
Lege i spesialisering betegner tre forskjellige stillinger: