La Hague er et fransk nes (kapp) ved enden av Cotentinhalvøya i Normandie. Det er et malerisk område bestående av klipper av bergartene granitt og gneis som oppsto i Jordens urtid (Prekambrium). Det er også preget av viker og jorder omgitt av planter og buskvekster.
Ordet «hague» er en gammelnormannisk begrep, avledet fra norrøne hagi, «inngjedet», «begrenset område», som nå har gått ut av bruk, unntatt i jèrriais på Jersey hvor det i flertall har betydningen «jorde begrenset av en (jord)voll». I Frankrike inngår ordet i eller som element normanniske stedsnavn.
_004.jpg)
Frankrikes eldste bergarter finnes ved kysten av dette stedet i kommunen Jobourg. Andre klippfylte overlag ved kysten er blant annet granitt fra den cadomiske fjellkjedefolding i Auderville og granitt fra den herkyniske fjellkjedefolding i Flamanville.
Dialekten av normannisk. som snakket av en minoritet i denne regionen. kalles for haguais. Den normanniske poeten Côtis-Capel (1915–1986) var en innfødt og benyttet landskapet som en inspirasjon for sin poesi. Kunstmaleren Jean-François Millet (1814–1875) kom også fra denne regionen.
COGEMA La Hague (Usine de retraitement de la Hague), som er den største gjenvinningsanlegg for kjernefysisk avfall på Jorden, er lokalisert i regionen. Det er en lettvannsreaktor som har vært i drift siden 1976 og har en kapasitet på rundt 1700 tonn i året. Det ekstrakter plutonium (radioaktivt grunnstoff) som deretter blir resirkulert til MOX-brensel ved Marcoule-anlegget i regionen Languedoc-Roussillon.
