| Lacon | |||
|---|---|---|---|
Lacon punctatus
| |||
| Nomenklatur | |||
| Lacon Laporte de Castelnau, 1836 | |||
| Synonymi | |||
| Lepidotus Stephens, 1830, ikke Asso, 1801, Pangaura Gistel, 1856, Ocneus Candéze, 1857, Scelisus Candéze, 1863, Alaotypus Schwarz, 1902, Sulcilacon Fleutiaux, 1927, Aulacon Arnett, 1952, Diphyaulon Arnett, 1952, Zalepia Arnett, 1953 | |||
| Populærnavn | |||
| Skjellsmellere | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Smellere | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | ca. 150 | ||
| Habitat | terrestrisk, larvene i jorden eller død ved | ||
| Utbredelse | alle verdensdeler | ||
| Inndelt i | |||
|
| |||
Lacon er en slekt av biller som hører til familien smellere (Elateridae).
Middelsstore (9-18 millimeter), nokså brede, mørke smellere, gjerne mer eller mindre skjellkledte. Kroppen er tett kledt med lyse, matte skjell. Antennene er trådformede og nokså korte. Pannen har en påfallende tverribbe.
Larvene er sylindriske, glatte med en voksaktige overflate og spredte hår, gjerne rød- eller gulaktige. Hodet er noe flatt med fremoverstrakte kjever. Det bakerste leddet har vanligvis et par kraftige utvekster av varierende form. Beina er ganske korte.
Artenes larver lever i råtten, død ved. Larvene er rovdyr som særlig eter andre billelarver. Mange arter bruker flere år på larveutviklingen. De voksne billene flyr godt, men er gjerne nattaktive, så man ser dem ikke så ofte.
Slekten har en nær kosmopolittisk utbredelse.