Lakselord

Lakselord er en betegnelse brukt om deler av den engelske overklassen, adelsmenn og lorder, som kom til Norge som turister for å fiske laks i norske elver og jakte norsk vilt. Fra midten 1800-tallet av reiste velstående engelske adelsmenn og deler av aristokratiet til Norge for å bedrive laksefiske i norske elver, hvor de gjerne var karakterisert av sine tweedantrekk. I tillegg til den engelske overklassen reiste også andre europeiske adelige til Norge for sportsfiske på 1800-tallet og tidlig 1900-tall.

I dag er det få «lakselorder» igjen, rundt et par, hovedsakelig grunnet endringer i norsk elvefiske de siste tjue årene, og økt konkurranse fra Island og Russland.

«Lakselordenes» betydelige reisefølger og rikdom har opp gjennom historien vært viktig økonomisk for mange mindre norske bygder.

For eksempel kom James Lawrence Chaworth-Musters til Norge som sønn av en lakselord. Det var opprinnelig en velstående og mektig familie av landeiere i Annesley Hall, Nottinghamshire. Foreldrene var John Patricius (kjent som Patrick) og Mary Ann («Polly») Chaworth-Musters. bestefaren John og faren Patrick hadde i en periode hånd om de beste og vesentligste delene av Lærdalselva. Eiendommen «Kapteinsgården» på Lysne i Lærdal hadde bestefaren John C. Musters (1838-1887) kjøpt i 1873 for å fiske i Lærdalselva. Ifølge Hans Hyldbakk kom faren Patrick til Surnadal første gang for å fiske laks og de kjøpte eiendommer i Surnadal.

Referanser

  1. 1 2 3 4 Guddal, Silje Kristin; Gudvangen, Vidar (2. august 2011). «Ein av dei siste lakselordane». NRK. NRK. Besøkt 11. februar 2017.
  2. ↑ Staavi, Tom (5. juni 2015). «Lakselord for en dag». vg.no. Verdens Gang. Besøkt 11. februar 2017.
  3. ↑ Morrisson-Scott, T. C. S. (1949): James Lawrence Chaworth-Musters. Journal of Mammalogy 30 (1): 95-96.https://www.jstor.org/stable/pdf/1375206.pdf
  4. ↑ «The Chaworth-Musters family: a brief history - The University of Nottingham». www.nottingham.ac.uk (på engelsk). Besøkt 31. juli 2017.
  5. ↑ H., E. (1948). «Obituary: James Lawrence Chaworth-Musters». The Geographical Journal. 1/3. 111: 146–146. ISSN 0016-7398. Besøkt 16. juli 2025.
  6. 1 2 Kapteinsgården i Lærdal. Oslo: Astrup Fearnley A/S. 2000. s. 52–55.
  7. ↑ redaksjon@driva.no, Nanna Ranes (15. august 2019). «(+) Eventyret om Vaulen og det gode dugnadsfolket». driva.no. Besøkt 5. august 2025.
  8. ↑ Hyldbakk, Hans (1980). Gards- og ættesoge for Surnadal. Surnadal: Forfattaren.

Eksterne lenker