| Lambert Beauduin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. aug. 1873 Berloz | ||
| Død | 11. jan. 1960 (86 år) Chevetogne Abbey | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, økumenisk geistlig, liturgist, regular priest, katolsk teolog | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Klein Seminarie Sint-Truiden Grootseminarie Luik | ||
| Nasjonalitet | Belgia | ||
| Utmerkelser | Ridder av Leopold IIs orden | ||
Lambert Beauduin (1873–1960) var en belgisk benediktinerprest, liturg og økumeniker.
Han ble født som Octavo Beauduin i Rosoux-les-Waremme den 5. august 1873, og hans familie var av godseierklassen. Han studerte ved gutteseminaret i St. Trond og fortsatte ved prestseminaret i Liège. Han ble ordinert til prest i 1897.
Han virket som medlem av Aumôniers du travail i arbeidernes tjeneste. I 1906 ble han munk med klosternavnet Lambert ved benediktinerklosteret Mont César (abbediet Keizersberg) nær Leuven; dette var et abbedi tilknyttet Beuron. Derfra skulle han starte den belgiske liturgiske bevegelse.
Første Verdenskrig: Dom Lambert var alltid oppmerksom på øyeblikkets behov og grep inn i forberedelsen og spredningen av kardinal Merciers jule/nyttårs-hyrdebrev «Patriotisme et Endurance», som fra årsskiftet 1914/15 hadde betydelig innvirkning på befolkningens moral i det okkuperte Belgia, og som gav forfatteren et internasjonalt rykte.
Hemmelige patriotiske aktiviteter var nær ved å føre Beauduin – alias Oscar Fraipont, som salgsrepresentant for messevin – til henrettelse, hvis ikke en fantastisk flukt hadde tillatt ham å komme seg til Nederland, deretter til Storbritannia og Irland, hvor han ble underprior i et kloster avhengig av abbediet Maredsous.
I 1925, med det spesifikke mål å bygge broer til det kristne Østen, grunnla han en benediktinerfiliasjon i Amay-sur-Meuse, som ble flyttet til Chevetogne i Ardennene i 1939 – et priorat siden 1928, og abbediet Chevetogne siden 1990.
Han underviste i dogmatikk i Keizersberg.klosteret, og fra 1921 til 1925 var han professor i ekklesiologi og liturgi ved Det pavelige atheneum Sant'Anselmo, benediktinernes kollegium i Roma.
Pater Beauduin, sammen med Annibale Bugnini, ble ansett som en av de mest innflytelsesrike teologene på sin tid innen moderne katolsk liturgi.
Han ga også avgjørende drivkraft til katolsk økumenikk. Han var en viktig deltaker og bidragsyter til Malines-samtalene, arrangert av kardinal Mercier, som var en serie diskusjoner mellom medlemmer av den anglikanske kirke og noen kontinentale frankofone katolikker. I 1925 presenterte Beauduin dokumentet L'église anglicane unie, mais non absorbée, som fremførte argumentet for at den anglikanske kirke burde «gjenforenes» med – ikke bare «underordnes» – den romersk-katolske kirke. Innen økumenikken ble Paul Couturier og Nikolaus Egender, blant andre,sterkt påvirket av ham. I 1957 sa Angelo Roncalli at han skyldte Beauduin sitt eget økumeniske engasjement.
Beauduin srev over 200 tidsskriftsartikler, men er antagelig best kjent for La Piété de l'Eglise (1914).