Lars Borgersrud

Lars Borgersrud
Født11. mars 1949Rediger på Wikidata (77 år)
Fredrikstad (Østfold)
BeskjeftigelseHistoriker Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d.
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
Ektefelle(r)Leikny Øgrim
BarnAslak Borgersrud
Elling Borgersrud
PartiArbeidernes kommunistparti (1973–1997)
NasjonalitetNorge
ArbeidsstedUniversitetet i Oslo

Lars Borgersrud (1949–) er en norsk historiker og dr.philos. i moderne historie.

Liv og virke

Borgersrud tok hovedfag i historie ved Universitetet i Bergen i 1975 og doktorgrad ved Universitetet i Oslo i 1995. Tema for doktorgradsavhandlingen var «Wollweber-organisasjonen i Norge». Han har særlig hatt norsk militær- og krigshistorie som forskningsfelt og har utgitt flere bøker og avhandlinger som har utløst debatt og kastet nytt lys over norsk historie under andre verdenskrig. Han har blant annet utgitt Den norske militærfascismens historie 1930-45 og Da Norge ville bli atommakt, i tillegg til å ha skrevet om en rekke andre emner fra norsk krigs- og arbeiderhistorie. I 1978 utga Oktober forlag Rapport fra den militære undersøkelseskommisjon av 1946 med forord skrevet av Borgersrud, under pseudonymet Ottar Strømme.

Borgersrud har vært opptatt av Osvald-gruppen og partisanene i Finnmark. Ifølge Borgersrud planla norske myndigheter å sende 9 000 krigsbarn til Australia. I 2004, utga han boken Vi ville ikke ha dem. Statens behandling av de norske krigsbarna Sommeren 1945 hadde Sosialdepartementet nedsatt et krigsbarnutvalg for blant annet å vurdere om barna burde sendes ut av Norge eller bli værende. Det ble stilt forslag om å sende dem til Australia etter at en australsk delegasjon i november 1945 besøkte Norge og fremla sitt ønske om økt immigrasjon.

Borgersrud var også med i den norske m-l bevegelsen og var medlem av AKP fra 1973 til 1997. Etter hovedfaget ble han fabrikkarbeider på Jøtul der han også var aktiv i den lokale fagforeningen. Under den ulovlige streiken ved Jøtul i 1976 satt Borgersrud i streikekomitéen.

I tiden 1989–1991 var han disponent for avisen Klassekampen.

I 1980-årene var Borgersrud også aktiv i Arbeidsløses forening. I april 1990 reiste han til Fevik for å demonstrere mot Folkebevegelsen mot innvandring som holdt møte der. Borgersrud sto i fremste rekke og ble slått i hodet av Arne Myrdal.

Han var statsstipendiat fra og med 2010 til og med 2016.

Han er far til rapperne Aslak Borgersrud og Elling Borgersrud.

Forfatterskap

Egne bøker
Avhandlinger og rapporter
Besørget utgitt og skrevet forord
Artikler

Referanser

  1. ↑ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 121751090, besøkt 28. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 3 4 5 6 «Et liv i krigen». Dagsavisen. 28. januar 2017. s. 22-25.
  3. ↑ 75 års omtale i Aftenposten 11. mars 2024
  4. ↑ «Ottar Strømme» er pseudonym for Lars Borgersrud ifølge (no) BIBSYS.
  5. ↑ Roald Helgheim (21. september 2000). «Krigen om historia». Dag og Tid. Arkivert fra originalen 6. oktober 2008. Besøkt 6. oktober 2008. «Morgenblad-redaktøren og etterretningsmannen Chr. Christensen (CC), men den saka vart trekt attende. CC var også den argaste polemikaren mot Borgersrud, som gav ut materiale frå den forbodne hovudoppgåva i tre bøker på Forlaget Oktober under psevdonymet Ottar Strømme. Dei tre bøkene var Stille mobilisering, Den hemmelige hæren og I tilfelle opprør. Etterpå skreiv Borgersrud boka Unngå å irritere fienden under eige namn, og innhaldet i desse bøkene er omarbeidd og utvida til Konspirasjon og kapitulasjon.»
  6. ↑ Rapport fra den ilitære undersøkelsesrapport av 1946
  7. ↑ https://www.bokklubben.no/andre-verdenskrig/vi-ville-ikke-ha-dem-lars-borgersrud/produkt.do?produktId=14806467
  8. ↑ https://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/1755-Norsk-tyske-krigsbarn.html
  9. ↑ https://www.landssvik.no/Etterspill4.htm[død lenke]
  10. ↑ Rune Slagstad: «Flukta frå fridomen» Arkivert 29. september 2004 hos Wayback Machine. Institutt for samfunnsforskning (ISF), opprinnelig trykt i avisen Dag og tid, 15 . 2. 2003.
  11. ↑ Magnhild Folkvord: «"Hemmeleg" streik gav full siger», Klassekampen 18. 3. 2006.
  12. ↑ «Offensiv for å møte krisen i Klassekampen», NTB-tekst 12. 6. 1989, «Aftenposten vil ikke distribuere Klassekampen», NTB-tekst, 11. 10. 1990
  13. ↑ «Arbeidsløses Forening mobiliserer blant unge», Aftenposten, 11. 4. 1984.
  14. ↑ «De nye Øya-artistene», MIC Norsk musikkinformasjon, 2. 5. 2002.
  15. ↑ «Konsert Rockefeller 1. mai Revolusjonære posører». Aftenposten. 19. april 2002. s. del 2, s.4.

Kilder

Eksterne lenker