| Lasiodactylus | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Lasiodactylus Perty, 1830 | |||
| Populærnavn | |||
| åtselglansbiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Gruppe | Glans- og flatbiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 4 | ||
| Habitat | terrestrisk, i mange ulike habitater | ||
| Utbredelse | neotropisk | ||
| Inndelt i | |||
Lasiodactylus er en slekt av glansbiller med kølleformede antenner. De fleste har en matt glans og mer eller mindre flat kroppsform. De voksne billene finner man ofte på blomster, larvene kan finnes i mange ulike habitater. Noen få arter er regnet som skadedyr.
Middelsstore (8-16 millimeter), kraftige, avlange biller, mørk brunrøde til nesten svarte, matte. De er noen av de største artene i familien glansbiller. På beina er leggene utvidet. Dekkvingene har punktstriper.
Gruppen kan finnes på inntørkede dyrerester (fjær, knokler og lignende), for eksempel i gamle fuglereir. I alle fall noen av artene i denne slekten er knyttet til visse hornbiller (særlig slekten Heterogomphus) som gnager på planter, og lever i gangene som disse har gravd, av sevje som flyter ut der hornbillene har gnagd på ulike planter, blant annet bambus.
Slekten er vidt utbredt i den neotropiske økosonen fra det sørlige Mexico i nord til Argentina i sør.