| Lasiorhynchus | |||
|---|---|---|---|
Lasiorhynchus barbicornis, hann
| |||
| Nomenklatur | |||
| Lasiorhynchus Lacordaire, 1866 | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Curculionoidea | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 1 | ||
| Habitat | terrestrisk, larver i død ved | ||
| Utbredelse | Oseania | ||
| Inndelt i | |||
Lasiorhynchus er en slekt av biller i gruppen snutebiller (Curculionoidea).
Store, slanke, mørkbrunlige brentider. Store hanner kan bli opptil 80 millimeter og er dermed de lengste av alle snutebiller. Snuten hos hannene er svært lang og tynn, på undersiden med kraftige hår. Antennene sitter festet nær spissen av snuten og er noe kortere enn denne. Fasettøynene er runde, ganske små. Pronotum er nær tre ganger så langt som bredt, med en fin midtfure. Dekkvingene er trukket ut til en spiss bak og har kraftige punktrader. Forbeina er noe forlengede. Hos hunnen er snuten mye kortere enn hos hannen, antennene sitter festet innenfor midten.
De fleste artene lever i død ved, først og fremst av løvtrær. Noen av artene lever av sopp i død ved, og det er sannsynlig at de aktivt dyrker soppen. Noen arter lever i gangene til barkbiller, andre lever sammen med maur (såkalte myrmekofiler).
Slekten er utbredt på New Zealand.
