 | Fletting: Det er foreslått at denne artikkelen eller seksjonen blir flettet inn i Karaktersystemer i Norge. (Diskusjon). |
Laud er en tidligere karakter ved eksamener ved norske universiteter og høgskoler. Laud er forkortelse for 'laudabilis', som betyr rosverdig. Nedenstående oversikt viser de ulike karakterene som ble gitt:
- 1,0–1,5: laudabilis prae ceteris, «rosverdig fremfor de andre», preseterist
- 1,6–2,5: laudabilis, «rosverdig»
- 2,6–3,2: haud illaudabilis, «ikke urosverdig»
- 3,3–4,0: non contemnendus, «ikke å forakte»
- 4,1–6.0: Immaturus, «umodent»; stryk
De samme latinske karakterene ble også brukt i Danmark fra ca. 1780 til 1805, men da uten tallverdier.
Juristene hadde sitt eget system som var slik:
- 2,15 og bedre: Ren laud
- 2,16–2,35: Står til Laud
- 2,36–2,55: Kan få laud
- 2,56–2,75: Kan vel få laud
- 2,76–2,95: Haud illaudabilis
- 2,96–3,15: Står til haud illaudabilis
- 3,16 og dårligere: Immaturus (stryk)
På de enkelte eksamener ble karakteren gitt med 5/100s nøyaktighet, dvs. 2,60, 2,65, 2,70 osv, men på det endelige vitnemål var nøyaktigheten 1/100. Fordi det var et krav til enkelte stillinger (f.eks. høyesterettsdommere) at man hadde «beste karakter» til eksamen (dvs. laud (2,75 eller bedre)), ble laud/haud-grensen svært viktig – også for andre stillinger for jurister – selv om hovedkarakteren var et snitt der kandidaten med 2,75 neppe var vesentlig bedre enn den som hadde 2,76. Sluttkarakteren ved juridisk embetseksamen ble også publisert i Norsk Retstidende frem til 1969 slik at det tidligere var enkelt for jurister å finne ut hvilken karakter kolleger hadde.