Lavadom, lavakuppel eller pluggdom er i vulkanologi en sirkelformet haug som kommer av felsisk lava som sakte har rent ut (vanligvis rhyolitt eller dasitt) fra en vulkan. En lavadom kan også dannes etter flere utbrudd med forskjellige typer magma. Den karakteristiske dom-formen kommer av det høye innholdet av silika i magmaen, som gjør den viskøs og tykk. Viskositeten til lavaen hindrer den i å renne langt bort fra ventilen den kommer fra, slik at den raskt størkner og bygger seg opp over til en dom- eller kuppellignende form. Domene kan bli flere hundrer meter høye og kan vokse sakte og jevnt i måneder eller år. Sidene av disse strukturene består av ustabile stenmasser. Siden gasstrykket i domen kan øke er det en sjanse for at det kan oppstå mer eksplosive utbrudd fra domen over tid. Når deler av lavadomen kollapser mens den fortsatt inneholder smeltet stein og gass kan den produsere pyroklastiske strømmer, en av de mest dødelige vulkanske hendelsene som kan oppstå. Andre farer assosiert med lavadomer er ødeleggelse av eiendom, skogbranner og laharar skapt av pyroklastiske strømmer nær snø og is. Lavadomer er en av de vanligste strukturene dannet av stratovulkaner.
Når det skjer lavadomutbrudd får man ofte grunn og langvarig seismisk aktivitet, som kommer av væsketrykket som oppstår i ventilen. Andre egenskaper er den sfæriske formen, at de oppstår over lang tid, og kraftige eksplosive utbrudd. Hvor raskt en dom vokser kan være en grov indikator på hvor mye magma den inneholder.
Noen av de mest kjente aktive lavadomene i verdenen er Merapi sentralt på Java i Indonesia, Soufrière Hills på Montserrat og Mount St. Helens i Washington. Lassen Peak nord i California er en av de største lavadomene i verdenen og er den eneste vulkanen i Kaskadefjella i lag med Mount St. Helens som har hatt utbrudd siden 1900-tallet.