Lavering

Rembrandt brukte lavering i sine avbildninger av løver for å fremheve kontrasten mellom «den harde manen og myke huden».
Lavering har blitt brukt innen arkitekturtegninger i mer enn 300 år.

Lavering refererer til en teknikk innen tegne- og malekunsten der noe blir skyggelagt eller modellert med pensel og sterkt fortynnet blekk, tusj, sepia, blekk, og så videre. Tegninger med blyant- eller penn kan bli etterarbeidet med bruk av lavering for å få en malerisk helhetsvirkning, eller for å aksentuere den plastiske form. Lavering var særlig utbredt i kunstepoker som var innstilt på maleriske virkninger, som for eksempel barokken.