| William Laurence York | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1687 London | ||
| Død | 14. apr. 1770 | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1711–), katolsk biskop (1741–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Kongeriket England Kongeriket Storbritannia | ||
Lawrence William York, O.S.B. (født 1687 i London i England; død 14. april 1770 på St. Gregory's College i Douai i Frankrike) var en engelsk katolsk ordensgeistlig og biskop.
Lawrence William York ble opptatt i benediktinerordenen den 28. desember 1705, og ble presteviet 18. desember 1711. Fra 1721 til 1725 var han i St. Edmunds i Paris og deretter frem til 1729 i St. Gregorys i Douai. Fra 1730 ble han utsend til en dengelske misjon, og virket i Bath i Somerset.
Pave Benedikt XIV utnevnte York den 13. mai 1741 til joadjutor-apostolisk-vikar i Englands Western District og til titulærbiskop av Nebbi. Den 22. mai 1750 døde hans forgjenger Matthew Pritchard; da fulgte han denne som apostolisk vikar. Den 10. august 1741 ble han bispeviet av Louis Charles de Saint-Albin, erkebiskop av Cambrai, i St. Gregorys i Douai.
Pave Klemens XIII lot ham trekke seg tilbake den 11. juli 1763.
Et portrett av ham henger i refektoriet i Downside Abbey.
Hans episkopalgenealogi er: