Lettklinker

Lettklinker eller «Leca»-blokker.

Lettklinker er et byggemateriale laget av leire. Lettklinker er også kjent under navnet Leca som er et registrert varemerke, et akronym hentet fra det engelske Light Expanded Clay Aggregate. Leca er lett og har god isolasjonsevne.

Lettklinker blir laget av granulert leire, som blir bakt i roterende ovner ved om lag 1200°C. Produktet er formet som små porøse kuler med hard overflate.

Lettklinker er slike kuler, støpt inn i sement, i firkanta blokker. De blir brukt som bygningsmateriale i grunnmurer, piper og andre bygningselementer. Det finnes også blokker som er inndelt som en sandwich; et isolasjonslag i midten og leirkulelag på hver side, såkalt isoblokk. Lettklinker markedsføres i form av blokker, piper, byggeplank (etasjeskillere) og løse Lecakuler. Løse kuler blir nyttet som utfylling der en trenger lav vekt og/eller isolasjon.

Leca-pipe

Leca-pipe er pipetypen som er mest installert i norske boliger etter at elementpiper erstattet piper i tegl. Dette skjedde gradvis på 1960- og 70-tallet. I 1987 ble innerrøret gjort tettere. Dette medførte krav om bedre kjøling av pipen. Det ble derfor lagt inn kanaler for luftgjennomstrømming i ytterelementet.

Modeller

I tillegg finnes Leca Maxi med firkantede innerrør.

Norsk Leca

Selskapet Norsk Leca ble startet i 1954. I dag heter selskapet Saint-Gobain Byggevarer as og er eid av det franske Saint-Gobain. I markedet frontes selskapet med merkevarene Weber og Leca.

1. april 2010 skiftet Maxit navn til Weber som har ca. 240 ansatte og over 1 000 forhandlere i Norge. Weber leverer murverk og murverksrelaterte produkter i landet.

Weber produserer blant annet lettklinke-blokker, piper, byggeplank (etasjeskillere) og løse lecakuler, samt sparkel og avrettingsmasser, mørtler, spesialbetong, våtromsprodukter og et vannfiltreringsprodukt kalt filtralite.

Referanser

  1. ↑ Bjerke; Galambos; Åstrøm; Barikmo; Hommeland; Grindheim (2019) [1927]. «5.11.19 Tresjikts Elementskorsteiner». Håndbok i skorsteiner og ildsteder. Norsk Brannvernforening. s. 47. ISBN 978-82-7485-096-5.
  2. ↑ «Historikk» (på norsk). Leca.no | Saint Gobain. Arkivert fra originalen 16. desember 2024. Besøkt 16. juni 2025.

Eksterne lenker