| Lee Wallard | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. september 1910 Schenectady | ||
| Død | 29. november 1963 St. Petersburg | ||
| Beskjeftigelse | Formel 1-fører, ingeniør | ||
| Nasjonalitet | |||
| Gravlagt | Prospect Hill Cemetery | ||
| Sport | Formelbil-racing | ||
| Aktiv | ca 1935-1954 | ||
Lee Wallard (født 7. september 1910 i Schenectady, New York, død 29. november 1963 i St. Petersburg, Florida) var en amerikansk racerfører. Han vant Indianapolis 500 i 1951.
Wallard startet med racing i 1935, og deltok i grusbaneløp og midget cars. Han kjørte mellom 1941 og 1954 i alt 46 løp i AAA National Series, og vant seks av dem. Mellom 1948 og 1951 deltok Wallard fire ganger i Indianapolis 500, og i 1951 vant han løpet i en Belanger Special. Dermed kom har også inn på seierslisten for Formel 1 ettersom Indy 500 fra 1950 til 1960 telte med i VM-sammendraget. En uke etter at han vant Indianapolis 500 ble Wallard skadet i et billøp i Reading, Pennsylvania. Han fikk alvorlige brannskader da bilen hans tok fyr helt på slutten av løpet. Han lå på sykehus i flere måneder, og gjennomgikk i alt 27 hudtransplantasjoner.
Han forsøkte senere å gjenoppta sin racingkarriere, men på grunn av skadene var han ikke lenger konkurransedyktig. Etter at ha lagt opp som racerfører bygde han en motorveirestaurant og forsøkte seg også som racinginstruktør. Han døde av hjerteinfarkt i 1963.
| År | Plass | Runder | Ledet | Brutt pga. | VM-poeng |
|---|---|---|---|---|---|
| 1948 | 7 | 200 | 0 | – | |
| 1949 | 23 | 55 | 19 | Girkasse | – |
| 1950 | 6 | 136 | 0 | 0 | |
| 1951 | 1 | 200 | 159 | 9 | |
| 1954 | – | – | – | Ikke kvalifisert | 0 |
| Totalt | 591 | 178 | 9 |