| Leiolopisma | |||
|---|---|---|---|
 Leiolopisma telfairii
| |||
| Nomenklatur | |||
| Leiolopisma Duméril & Bibron, 1839 | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Krypdyr | ||
| Orden | Skjellkrypdyr | ||
| Familie | Skinker | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 4 | ||
| Habitat | terrestrisk | ||
| Utbredelse | Maskarenene, Fiji (?) | ||
| Inndelt i | |||
|
se artikkel | |||
Leiolopisma er en slekt av skinker som sannsynligvis bare finnes på øygruppen Maskarenene i Det indiske hav.
Undersøkelser av mitokondrielt DNA viser at de nærmeste slektningene er Eugongylus-gruppen i Sørøst-Asia og Australia, og at alle arter i slekten stammer fra en enkelt invasjon. Andre krypdyr som er kommet østfra til Maskarenene er skinkene i slekten Cryptoblepharus, og gekkoene i slekten Nactus. Daggekkoene har derimot kommet fra Madagaskar, som kanskje også er hjemlandet til Cylindraspis-skilpaddene.
Slektsnavnet Leiolopisma har en innviklet historie. Duméril & Bibron brukte navnet på en underslekt som bare omfattet en art, L. telfairii fra Round Island utenfor Mauritius. Boulenger plasserte derimot mange arter i slekten i det grunnleggende verket Catalogue of the Reptiles in the British Museum (1887). En tid ble arter fra fire kontinenter regnet hit. Greer snevret i 1974 slekten inn til kun å omfatte L. telfairii, og arter fra det sørlige Australia, Tasmania, Lord Howe-øya, New Zealand, Ny-Caledonia, Loyautéøyene og Vanuatu. Etterpå er slekten blitt ytterligere redusert, og omfatter nå bare arter fra Maskarenene, samt én art fra Fiji.
Albert Günther brukte slektsnavnet Didosaurus på de utdødde kjempeskinkene fra Maskarenene. Dette navnet regnes nå som et synonym for Leiolopisma.
