Leirskredet i Gjerdrum 2020

Video over Ask sentrum og rasområdet.
Rester etter hus og bygninger 400-500 meter fra toppen av raset.

Leirskredet i Gjerdrum var et kvikkleireskred i Gjerdrum som skjedde natt til 30. desember 2020 og tok med seg flere bolighus i boligområdet Nystulia nær sentrum av Ask.

Politiet rykket ut rundt klokken 4 til hendelsen ved sentrum av Ask i Gjerdrum på Romerike i Viken fylke. Skredet gikk dels i et boligfelt. Minst 9 boligbygg, bestående av 31 boenheter, ble tatt av skredet. Skredet gikk vest for fylkesvei 120 nær Gjerdrum aldershjem. Deler av raset gikk i et jordbruksområde og tre gårdsbruk ble berørt, samt deler av Gjerdrum Golfklubbs anlegg. Et område på omkring 300 ganger 700 meter raste ut. Det fortsatte å rase i skredområdet utover dagen, og det gikk små ras også de påfølgende dager. Det antas at skredet begynte flere hundre meter sør for boligfeltet Nystulia og spiste seg trinnvis nordover før det stanset inne i boligfeltet. Logg av hendelser i strømnett, telenett, vann og avløp viser at den første registrerte hendelsen var klokken 3:56:45 ved gården Kroken langs Brådalsvegen da en høyspentlinje ble revet over. Fra dette punktet ble det de neste fire minuttene registrert hendelser nordover inntil raset stanset inne i bebyggelsen på Nystulia.

Flere hus i boligområdet omkring Nystulia i tettstedet Ask ble tatt av raset, samt bygninger på gårdstunet Holmen og drøyt 100 meter av veien Fjellinna. Redningsarbeidet pågikk til 5. januar 2021.

Aldershjemmet ble evakuert, barneskolen, legesenteret, rådhuset og barnehagen ble stengt, og fylkesvei 120 (hovedvei sørover) ble stengt som følge av skredet. Det er usikkert i hvilken grad disse byggene kan taes i bruk igjen. Kraftforsyning, vannforsyning og avløp var ute av funksjon som følge av skredet.

I februar fikk de evakuerte flytte hjem, også en del av de som bodde i boligfeltet som ble rammet av raset. Den 26. februar ble det meldt at nye hus hadde rast ut for brattkanten.

Redningsarbeid og evakuering

Forsvaret bistod i redningsarbeidet med mannskaper fra Innsatsstyrke Derby, Bell 412 helikopter og et P-3 Orion-fly, i tillegg til AW101 og Sea King fra Redningshelikoptertjenesten. Norske Redningshunder bistår med omkring 30 hunder for å søke i raset. Forsvaret bidrar også med hunder. Redningstjenesten i Göteborg bidrar med spesialister til letearbeidet og til sikring av skadeområdet. Det svenske USAR-mannskapet på over 10 personer er spesialister på å ta seg inn i sammenraste bygninger. Oslo brann- og redningsetat deltok i redningsarbeidet. Noen hus har flyttet seg 400 meter og var vanskelig å lokalisere i rasområdet. Det ble brukt varmesøkende kamera og droner i letearbeidet i rasområdet. Politiet forsøkte å lokalisere mobilitelefonene for de savnede blant annet ved hjelp av IMSI-fangere. Heimevernet, Sivilforsvaret og frivillige hjelpeorganisasjoner ble mobilisert for å bistå. En broleggerpanservogn fra Ingeniørbataljonen kom 1. januar til stedet for å lage vei for bakkemannskap til hus nederst i rassonen.

13 personer ble reddet opp fra skredkrateret av Sea King-helikopter fra 330 skvadronen i løpet av de første timene etter skredet. Politihelikopteret bisto med å lokalisere folk ved hjelp av varmesøkende kamera. Noen ble reddet ut av hus som var ført 400 meter fra tomten og var nedkjølte da de ble reddet. Minst to hunder ble også funnet i live i skredkrateret ved hjelp av varmesøkende kamera.

Omkring 1000 personer ble i løpet av 30. desember evakuert fra områder rundt. Aldershjemmet, der det var utbrudd av covid-19, ble evakuert i tidlig på dagen, kraterkanten var omkring 50 meter fra aldershjemmet. Evakuering fra selve rassonen skjedde til dels med helikopter. Over 25 ambulanser ble tilkalt blant annet for bidra til evakuering av aldershjemmet.

Politiet opplyste litt over klokken 12 på rasdagen 30. desember at det var 26 personer det ikke var gjort rede for, og at dette var personer med adresse i rasområdet. De presiserte at disse kan ha vært på besøk andre steder eller ha evakuert seg selv, men at de også kunne befinne seg i rasområdet. Ved pressebriefingen samme dag like før klokken 13.30 som raset skjedde, opplyste politiets innsatsleder Roger Pettersen at det var 21 mennesker de ikke kunne gjøre rede for, men tallet ble senere nedjustert, og var nede i 10 før midnatt. Letingen fortsatte utover natten og 31. desember. Letingen etter overlevende fortsatte natt til 1. januar 2021. 5. januar gikk det et mindre ras, som en avskalling av skredkanten, og redningsmannskapene som var i arbeid like ved, evakuerte.

Statsminister Erna Solberg og justis- og beredskapsminister Monica Mæland besøkte Gjerdrum på ulykkesdagen. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kom samme dag til stedet med en borerigg for å undersøke grunnforholdene.

Forsvaret settes inn i søk

4. januar fikk Ingeniørbataljonen et nytt oppdrag ved å støtte søkslagene fra brann- og redningsetatene i rasområdet med 16 soldater.

Søk etter og funn av savnede

1. januar 2021 offentliggjorde politiet navnet på alle de ti savnede. Om ettermiddagen samme dag ble det funnet en omkommet person, men identiteten ble ikke offentliggjort. 2. januar ble tre nye savnede funnet omkommet, og ytterligere tre savnede ble funnet omkommet dagen etter.

Den 5. januar opplyste politiet at de hadde gitt opp håpet om å finne de tre siste savnede i live, og aksjonen skiftet fokus til å lete etter antatt omkomne.

Etter to ukers opphold ble søket etter de antatt omkomne startet opp igjen 18. januar. 9. februar ble to omkomne funnet.

Savnede og omkomne

Mobiliserte ressurser

Forsvarets NM190 Broleggerpanservogn. Foto fra 2011.

Hendelsen resulterte i at mange private og offentlige organisasjoner, samt avdelinger fra Forsvaret, ble involvert. Foruten de offentlige blålysetatene (ambulanse, brannvesen, politi) fra Gjerdrum, nabokommuner og andre steder i Norge, deltok også følgende enheter:

Statlige organisasjoner

Private organisasjoner

Frivillige organisasjoner

Forsvaret

5. januar forlot de fleste ressursene fra Forsvaret området, da aksjonen gikk over i en ny fase. Kun Heimevernet var igjen frem til 12. januar. Sivilforsvaret overtok oppdraget frem til 15. januar, da et privat vekterselskap fortsatte oppdraget med vakt og sikring av skredområdet.

Bakgrunn

Gjerdrum sett fra Heksebergfjellet. Kommunesenteret Ask i mellomgrunnen, Romeriksåsene i bakgrunnen. Rasområdet ligger midt i bildet (foto fra 2008)

Kvikkleire består av små partikler som står stablet på hverandre ende mot flate som et korthus. Dette danner porer eller hulrom som er fylt med vann. Ved belastning eller bevegelse kan strukturen kollapse og vannet fra porer gjør leiren flytende. Kvikkleireskred utløses ofte av menneskelig aktivitet og av tilsynelatende ubetydelige faktorer. Et skred begynner ofte med små skrede som utløser større og skredkanten kan bevege seg innover i terrenget med en fart av 30-40 km/t mens rasmassen flyter nedover som en elv. Massen vil til slutt slå seg til ro og sedimenteres på nytt. Skredmassen kan flyte 30-50 ganger så langt som høydeforskjellen. Prøver viser at på Gjerdrum var det mer vann enn mineraler i leira slik at det skal lite til før massene blir flytende.

NVE leverer hvert år 75 til 125 innsigelser på utbyggingsplaner på grunn av fare for skred. En innsigelse fra NVE innebærer at kommunen ikke kan godkjenne utbyggingsplanene selv. En del av NVEs innsigelser skyldes ifølge NRK at undersøkelser utført av utbygger har for lav kvalitet i den skredfaglige vurderingen. Mindre kommuner har ofte ingen kompetanse til å utføre undersøkelser og vurderinger selv.

Grunnforholdene på Romerike

Området fra Minnesund og sydover til havet er preget av marin påvirkning på de områder som ligger under den marine grensen. Syd for Minnesund lå, rett etter istiden for rundt 9500-9000 år siden, det som har blitt kalt «Romeriksfjorden», havet strakk inn til Mjøsbreen syd i Mjøsa og inn til nordenden av Hurdalsjøen.

Gjerdrum er et område med stor risiko for kvikkleireskred fordi løsmassene for en stor del består av leire som er avsatt på havbunnen etter den siste istidens slutt. Dette ga en saltholdig leire som kan bli ustabil når saltet blir vasket bort. I området raset gikk er det en tykk marin avsetning med varierende faregrad for kvikkleireskred. Det har gått flere kvikkleireskred tidligere. I 1400 gikk et ras på Olstad i Gjerdrum, flere mennesker og dyr omkom. Leirskredet i Gjerdrum 1924 var et kvikkleireskred som startet før midnatt 20. oktober 1924 og tok ett menneskeliv.

Boligfeltet Nystulia som ble planlagt i 2005 ble klassifisert med høyeste fare for leirskred (klasse 5), mens Ask sentrum ble vurdert til en klasse lavere. Hydrologen Steinar Myrabø advarte kommunen om erosjonsproblemer (blant annet knyttet til Tistillbekken) og fare for leirskred i området. Kommunen godkjente reguleringsplanen for Nystulia i 2003. NGI gjorde deretter undersøkelser på oppdrag fra utbygger. Før utbyggingen av området var det kjent at det var mye kvikkleire i området. NGI vurderte området i en risiko- og sårbarhetsanalyse for Gjerdrum kommune i 2003 og advarte der om at det kunne gå skred med utstrekning på opp mot 10 dekar med fare for 10 til 50 omkomne personer. Materielle skader kunne komme opp i 20 til 100 millioner kroner. To år senere anbefalte NGI å senke deler av de høyeste terrenget, oppfylling av lavere terreng og bekkedal for å fungere som motvekt og motvirke eventuelt skred og erosjonssikring av Tistilbekken.

Oddbjørn Bruland, professor i vassdragsteknikk, tror at erosjon av Tangeelva kan ha vært en medvirkende årsak. Bruland uttalte til NRK at man bør seg nøye på vassdrag i kvikkleireområder. Bruland er overrasket over at Tangeelva og Tistilbekken ikke har vært sikret av kommunen. En rapport fra Norconsult nevnte begge som sårbare punkter i områder.

I 2009 og 2011 varslet blant annet en tidligere grunneier kommunen om erosjon og økt vannføring i en bekk langs rasområdet. Ifølge brevet til kommunen fikk tidvis stor vannføring på grunn av tilførsel av mye overvann fra byggefeltet. I 2009 skrev konsulentfirmaet Asplan Viak i en rapport at overvannet fra Ask sentrum havnet i Brådalsbekken og Tistilbekken som kunne før til erosjon. Firmaet anbefalte dammer og torvetak som dempende tiltak. I kommunale dokumenter fra 2009 advares det om at erosjon i bekken kunne føre til undergraving som kunne utløse leirskred. Særlig østsiden av Tistilbekken ble ansett som utsatt. Utbyggeren sier til Dagbladet at de ikke visste om rapporten fra Asplan Viak.

Fylkesmannen og NVE hadde i 2015 innsigelser mot en utvidelse av bebyggelsen ved aldershjemmet. NVEs innsigelser ble ifølge Dagbladet trukket etter at rådmannen i Gjerdrum hadde vært i kontakt med konsulenter. Konsulentene mente et eventuelt skred utløst i et ustabilt område like sør for aldershjemmet ville bli stanset av veien Fjellinna vestover fra fylkesvei 120. NVE planla å kartlegge kvikkleiresituasjonen i 37 områder på Romerike inkludert Ask i 2021.

I 2016 ønsket en gruppe beboere å stanse utbygging i området Viervangen like nord for Nystulia der skredet gikk. Askjonsgruppen mente inngrepet i bekkeløpet ville bli for stort og øke faren for skred.

I desember 2020 falt det på Hellerud tre ganger så mye nedbør som normalt i desember, i Hakadal over fem ganger så mye og i oktober-november var det rekordmye nedbør. Siste to døgn før raset falt det rundt 70 mm nedbør i Gjerdrum. Normalt er kraftig og mye nedbør i seg selv ikke direkte årsak til kvikkleireskred. Kvikkleirene er veldig tett og vann trekker ikke raskt inn. Skred utløses normalt av ytre påvirkning som anleggsarbeid, oppføring av tunge bygg eller erosjon av elver og bekker i ytterkanten av en skråning. Det kan være relativt liten påvirkning føre til at en skråning kollapser, ifølge NGU.

Andre evakuerte områder i Gjerdrum

Omkring to km nord for Ask og rasområdet (ved fylkesvei 120) ble det 31. desember oppdaget sprekkdannelser i bakken med tendenser til utglidning. Et område ved Kogstad med 46 beboere ble evakuert.

3. januar besluttet redningsledelsen å oppheve evakueringen ved Kogstad etter anbefaling av NVE.

Økonomisk støtte

Finans Norge og Norsk Naturskadepool sendte 2. januar ut en bransjeanbefaling til medlemmene sine der de informerte om at de evakuerte i første omgang får dekning for midlertidig og alternativ bolig ut 2021, så lenge de er beordret evakuert.

Kommunalminister Nikolai Astrup og statsforvalter Valgerd Svarstad Haugland uttalte at Gjerdrum kommune vil motta bistand, både praktisk og økonomisk, som den trenger fra regjeringen på kort og lang sikt.

I begynnelsen av januar 2020 var det et forløpig estimatat på at skredet vil gi naturskadeerstatninger på rundt 900 millioner kroner. Erstatningsanslaget vil endre seg etterhvert som skadeomfanget blir klarere.

Reaksjoner

Den 3. januar besøkte Kong Harald, Dronning Sonja og Kronprins Haakon Gjerdrum. Der snakket de med redningsmannskapene, frivillige, evakuerte og deres pårørende.

Internasjonale reaksjoner

  • Det danske Forsvarsministeriet tilbød å sende hjelp. Norske myndigheter valgte å takke nei til forespørselen, da det ikke var behov for ytterligere bistand.
  • Den svenske kongen Carl XVI Gustaf sendte et telegram til Kong Harald V og uttrykte sin dypeste medfølelse i anledning skredet.
  • Finlands statsminister, Sanna Marin, utrykte sin medfølelse til de rammede på Twitter. Innenriksminister Maria Ohisalo opplyste at de fulgte situasjonen tett, og ville bidra om det kom en forespørsel om assistanse fra norske myndigheter.

Gransking

Regjeringen varslet 7. januar 2021 at den vil sette ned en ekspertgruppe som skal finne årsaker til skredet og evaluere arbeidet med å forebygge kvikkleireskred og finne ut om det er behov for endring av regelverkets innhold og hvordan det følges opp.

Gjerdrum kommune offentliggjør alle dokumenter omkring utbyggingen i området.

Se også

Eksterne lenker

Uses material from the Wikipedia article Leirskredet i Gjerdrum 2020, released under the CC BY-SA 3.0 license.