Beskrivelse
Alle artene er små urter som flyter fritt i eller litt under vannoverflaten. De er talloide, det vil si at de i utviklingen har mistet mange organer som andre karplanter har. De består av flate skiver som delvis er utviklet fra bladene og delvis fra stengelen. Skivene består av svampaktig mesofyll med luftvev som gjør at de flyter godt. Størrelsen på skiva varierer fra 1–15 mm, og den er bare noen få celler tykk. Noen arter har røtter (Lemna, Landoltia, Spirodela), mens andre mangler røtter (Wolffia, Wolffiella). Andmat er de aller minste blomsterplantene.
De har for det meste vegetativ formering, men noen ganger vokser det fram små blomster, som noen botanikere mener egentlig er svært reduserte blomsterstander. Blomstene har 1–2 pollenbærere og 1 griffel, men mangler kransene med beger- og kronblad som andre blomster som regel har. Blomstring kan utløses av miljøfaktorer som lys, temperatur og kjemisk sammensetning av vannet. Noen få arter har overvintringsknopper, turioner, som synker til bunns om høsten, overvintrer på bunnen og flyter opp om våren. Andemat spres med vannfugl, vanndyr og vind.
Økologi
Andemat kan dekke overflaten i stillestående, næringsrikt ferskvann, men vind og bølger reduserer veksten. De trives best i eutrofe vannforekomster med pH 4,5–7,5. Andemat tar ikke bare opp enkle næringsstoffer som nitrat og fosfor fra vannet, men kan også ta opp organiske stoffer som sukkerforbindelser og aminosyrer. Ofte finnes flere andematarter på samme sted, og noen ganger vokser også vannlevende bregner og karplanter på de samme stedene. Veksten er svært rask, og de kan fordoble biomassen på 24 timer. Andemat brukes som fôr for husdyr og oppdrettsfisk.
