Lemnoideae

Lemnoideae
Nomenklatur
Lemnoideae
Bab.
Populærnavn
tradisjonelt kalt «andematfamilien»
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppekarplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeenfrøbladete planter
Ordenvassgroordenen
Familiemyrkonglefamilien
Økologi
Antall arter 36
Habitat ferskvann
Utbredelse kosmopolitisk
Inndelt i

Lemnoideae er en underfamilie i myrkonglefamilien. Disse høyt spesialiserte plantene ble tidligere regnet som en egen familie, andematfamilien (Lemnaceae). De kalles andemat, som også er det norske navnet på den vanligste arten i Norge, Lemna minor.

Beskrivelse

Alle artene er små urter som flyter fritt i eller litt under vannoverflaten. De er talloide, det vil si at de i utviklingen har mistet mange organer som andre karplanter har. De består av flate skiver som delvis er utviklet fra bladene og delvis fra stengelen. Skivene består av svampaktig mesofyll med luftvev som gjør at de flyter godt. Størrelsen på skiva varierer fra 1–15 mm, og den er bare noen få celler tykk. Noen arter har røtter (Lemna, Landoltia, Spirodela), mens andre mangler røtter (Wolffia, Wolffiella). Andmat er de aller minste blomsterplantene.

De har for det meste vegetativ formering, men noen ganger vokser det fram små blomster, som noen botanikere mener egentlig er svært reduserte blomsterstander. Blomstene har 1–2 pollenbærere og 1 griffel, men mangler kransene med beger- og kronblad som andre blomster som regel har. Blomstring kan utløses av miljøfaktorer som lys, temperatur og kjemisk sammensetning av vannet. Noen få arter har overvintringsknopper, turioner, som synker til bunns om høsten, overvintrer på bunnen og flyter opp om våren. Andemat spres med vannfugl, vanndyr og vind.

Systematikk og utbredelse

Underfamilien omfatter fire eller fem slekter med til sammen 36 arter. Den har en kosmopolitisk utbredelse og mangler stort sett bare i polområdene og de store ørkenene. Seks arter finnes naturlig i Norge, og ytterligere to arter er innført av mennesker.

Økologi

Andemat kan dekke overflaten i stillestående, næringsrikt ferskvann, men vind og bølger reduserer veksten. De trives best i eutrofe vannforekomster med pH 4,5–7,5. Andemat tar ikke bare opp enkle næringsstoffer som nitrat og fosfor fra vannet, men kan også ta opp organiske stoffer som sukkerforbindelser og aminosyrer. Ofte finnes flere andematarter på samme sted, og noen ganger vokser også vannlevende bregner og karplanter på de samme stedene. Veksten er svært rask, og de kan fordoble biomassen på 24 timer. Andemat brukes som fôr for husdyr og oppdrettsfisk.

Galleri

Referanser

  1. 1 2 3 4 P. Ziegler, K.J. Appenroth og K. Sowjanya Sree (2023). «Survival strategies of duckweeds, the world’s smallest angiosperms». Plants. 12 (11): 2215. ISSN 2223-7747. PMC 10255263 Åpent tilgjengelig. PMID 37299193. doi:10.3390/plants12112215.
  2. ↑ K. Acosta m.fl. (2021). «Return of the Lemnaceae: duckweed as a model plant system in the genomics and postgenomics era». The Plant Cell. 33 (10): 3207–3234. ISSN 1040-4651. doi:10.1093/plcell/koab189.
  3. 1 2 «Lemnaceae». Flora of China. Besøkt 22. mai 2025.
  4. ↑ «Lemnaceae». L. Watson og M.J. Dallwitz (1992–) The families of flowering plants. Besøkt 22. mai 2025.
  5. 1 2 «Andemat». Institutt for biovitenskap: Universitetet i Oslo. Besøkt 22. mai 2025.
  6. ↑ «Lemnoideae». APWEbsite. Besøkt 22. mai 2025.
  7. ↑ «Araceae». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 22. mai 2025.
  8. ↑ «Familie Myrkonglefamilien Araceae Juss.». Navnetre. Artsdatabanken. Besøkt 22. mai 2025.
  9. ↑ B. Rørslett (2020). «En gjennomgang av andematfamilien i Norge, og første funn av Lemna minuta» (PDF). Blyttia. 78 (1): 43–58. ISSN 0006-5269.
  10. ↑ P. Uotila (2009). «Lemnoideae (= Lemnaceae)». Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 22. mai 2025.
  11. ↑ E. Ernst m.fl. (2025). «Duckweed genomes and epigenomes underlie triploid hybridization and clonal reproduction». Current Biology. 35 (8): 1828–1847. ISSN 0960-9822. PMC 12015598 Åpent tilgjengelig Sjekk |pmc=-verdien (hjelp). PMID 40174586. doi:10.1016/j.cub.2025.03.013.
  12. ↑ J.J. Cheng og A.-M. Stomp (2009). «Growing duckweed to recover nutrients from wastewaters and for production of fuel ethanol and animal feed». CLEAN - Soil, Air, Water. 37 (1): 17–26. ISSN 1863-0650. doi:10.1002/clen.200800210.

Eksterne lenker

Autoritetsdata