Léo Delibes
| Léo Delibes | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Clément Philibert Léo Delibes 21. feb. 1836  La Flèche | ||
| Død | 16. jan. 1891 (54 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, universitetslærer, organist | ||
| Utdannet ved | Conservatoire de Paris | ||
| Far | Philibert Delibes | ||
| Mor | Clémence Batiste | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Cimetière de Montmartre | ||
| Medlem av | Académie des beaux-arts (1884–1891; erstatter: Victor Massé, erstattet av: Ernest Guiraud) | ||
| Utmerkelser | Offiser av Æreslegionen | ||
| Signatur | |||
 | |||
Clément Philibert Léo Delibes, kjent som Léo Delibes, (født 21. februar 1836 i Saint-Germain-du-Val, Frankrike, død 16. januar 1891 i Paris) var en fransk komponist. Han skrev operaer, og er kjent for sin ballettmusikk.
Han debuterte som komponist som 19-åring med en operette. Hans mest berømte sceneverk er balletten Coppélia. Han skrev også operaen Lakmé med den kjente blomsterduetten.
Liv og virke
Leo Delibes ble født i St Germain-du-Val i Frankrike. Etter at faren døde i 1838 ble han undervist av sin mor og onkel, og lærte både å synge og å spille orgel. Han ble elev ved konservatoriet i Paris allerede som tolvåring, med Adolphe Adam som lærer, og vant konservatoriets førstepris to år senere. I 1853, da han var 17 år gammel, ble han organist i St. Pierre de Chaillot i Paris, og fikk samme år sin første profesjonelle stilling som akkompagnatør ved Théatre Lyrique. Arbeidet hans ved teateret bestod blant annet i å avlaste hoveddirigenten ved å være repetitør. Han hadde stillingen ved Theatre Lyrique i ti år. Selv om han fortsatte som organist frem til 1871, var han tydeligvis mer tiltrukket av teaterlivet.
Delibes første verk for scenen, Deux sous de charbon, hadde premiere i 1856, og denne var den første av hans mange operetter. I de neste 14 årene skrev han én operette i året. Det var den andre av disse, Deux vieilles grades, som først fikk oppmerksomheten fra teatergjengerne. Den ble en enorm suksess, hyllet for sin vittige presentasjon og dens velklingende melodier. I 1882 skrev Delibes en rekke pastisje melodier og danser til Victor Hugos Le Roi s'Amuse, samme skuespill som tidligere hadde inspirert Giuseppe Verdi til å skrive operaen Rigoletto.
Delibes ble kormester ved Operaen i Paris i 1864, en stilling som åpnet opp for mange nye muligheter og erfaringer. Hans siste operette, La source (1869), skrev han sammen med den ukjente komponisten Louis Minkus. Delibes bidrag overgikk tydelig hans kollegas, og befestet Delibes' ry som en av Paris' fremste teaterkomponister.
I 1870 lagde Delibes det mange mener er hans beste verk, balletten Coppelia. Den ble en umiddelbar sukséss, og har forblitt en av de mest populære klassiske ballettene gjennom alle tider.
Året etter sluttet Delibes i stillingen i operaen for å konsentrere seg om komposisjon.
I 1881 ble Delibes professor i komposisjon ved konservatoriet i Paris.
Operaen Lakmé
To år senere, inspirert av den østerlandske moten, skrev han sin mest kjente opera, Lakmé, som handler om en indisk prestinnes fortapte kjærlighet til en engelsk soldat. Den eksotiske og melodiske musikken – deriblant den populære Blomsterduetten sunget av Lakmé og hennes venn da de forbereder seg på å ta et bad – er fremstilt med en vellaget libretto, som sørget for en utmerket uroppførelse ved operaen. Operaen har stilistisk likhet med Carmen, av Delibes' landsmann Georges Bizet.
Blomsterduetten fra Lakmé
Operaen Kassya
Delibes siste verk var Kassya, som ble orkestrert av komponistvennen Jules Massenet etter Delibes' død.
Komponistens død
Delibes døde i 1891 i Paris. Han ble begravet på Cimetière de Montmartre.
Verker
Balletter
- La Source (1866), med Louis Minkus
- Coppélia (1870)
- Sylvia (1876)
Operaer
- Le boeuf Apis (1865)
- La cour du roi Pétaud (1869)
- Le roi l’a dit (1873)
- Jean de Nivelle (1880)
- Lakmé (1883)
- Kassya (1893, posthumt)
Operetter
- Deux sous le charbon (1856)
- L'omelette à la Follembuche (1859)
Melodier
- Les filles de Cadix
- Eglogue
- Bonjour, Suzon!
Referanser
- 1 2 Encyclopædia Britannica Online, oppført som Leo Delibes, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Leo-Delibes, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118924265, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 4 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Léo_Delibes, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 9234, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Babelio, Babelio forfatter-ID 180898[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Find a Grave, besøkt 29. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Léonore database, www2.culture.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
- Ernest Guiraud: Léo Delibes. Paris 1892
- Joseph Loisel: „Lakmé“ de Léo Delibes. Paris 1924
- Henri de Curzon: Léo Delibes. Paris 1927
- Frits Noske: La mélodie français. Paris / Amsterdam 1954 (mit Verzeichnis der Romanzen; engl. Titel French Song from Berlioz to Duparc, New York 1970)
- André Coquis: Léo Delibes. Sa vie et son oeuvre. Paris 1957
- Mina S. K. Curtiss: Bizet and his World. New York 1958
- William E. Studwell: Adolphe Adam et Léo Delibes: a Guide to ReSuper Musicalis Weboru (SMW). New York 1987
Eksterne lenker
- (en) Léo Delibes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Léo Delibes – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Léo Delibes på Internet Movie Database
- (sv) Léo Delibes i Svensk Filmdatabas
- (en) Léo Delibes hos The Movie Database
- (en) Léo Delibes hos Internet Broadway Database
- (en) Léo Delibes på Discogs
- (en) Léo Delibes på MusicBrainz
- (en) Léo Delibes på Spotify
- (en) Léo Delibes på AllMusic