| Leonardo Boff | |||
|---|---|---|---|
| Født | Genézio Darci Boff 14. des. 1938 Concórdia | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, skribent, filosof, katolsk teolog, Nobel Prize winner, sakprosaforfatter, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München | ||
| Søsken | Clodovis Boff | ||
| Nasjonalitet | Brasil | ||
| Språk | Portugisisk | ||
| Utmerkelser | Right Livelihood Award (2001) Den kulturelle fortjenstorden (2010) Æresdoktor ved universitetet i Neuchâtel (2009) Premio Internacional Mario Benedetti (2017) Herbert-Haag-prisen (1985; first winner) | ||
| Periode | Frigjøringsteologi | ||
| Nettsted | https://leonardoboff.org/ | ||
Leonardo Boff (født 1938) er en katolsk teolog og tidligere prest. Han regnes som en av de viktigste representantene for den teologiske retningen kjent som frigjøringsteologi.
Leonardo Boff ble født som sønn av italienske innvandrere den 14. desember 1938 i Concordia i delstaten Santa Catarina i Brasil. Hasn fikk skolegang i Concórdia, og deretter i Rio Negro (Paraná) og i Agudos (São Paulo).
Han trådte inn i fransiskanerordenen i 1959. Han studerte filosofi i Curitiba og teologi i Petrópolis i delstaten Rio de Janeiro, under fransiskanerpatrene Bonaventura Kloppenburg, Constantin Koser og Paulo Evaristo Arns.
Han ble presteviet i 1964. Deretter studerte han videre teologi i München, bl.a. under Karl Rahner. I 1970 tok han doktorgraden, en av hans to veiledere var Joseph Ratzinger, den senere pave Benedikt XVI. Avhandlingen hadde tittelen Die Kirche als Sakrament im Horizont der Welterfahrung, og ble siden også utgitt som bok.
Boff ble så utnevnt til professor i systematisk teologi ved Instituto Teológico Franciscano i Petrópolis. Han var også gjesteprofessor ved universitetene i Lisboa, Salamanca, Harvard, Basel og Heidelberg.
Han var dessuten virksom som forfatter og redaktør av teologisk fagtidsskrifter, og medlem av den brasilianske bispekonferansens teologkommisjon, ordenskonferanse og av den latinamerikanske ordensfolkkonferansen. I løpet av sitt akademiske virke mottak han flere utmerkelser.
I 1985 fikk Boff et ettårig tale- og læreforbud av Den romerske kurie. Bakgrunnen var spesielt en bok han hadde skrevet hvor han forfektet frigjøringsteologiske synspunkter som av Den katolske kirke ble fordømt som kirkefiendtlig. Hans tidligere veileder Kloppenburg anklaget ham offentlig for heresi. Han benyttet denne tiden til å skrive flere bøker som sammenfattet hans synspunkter innen kristologi, ekklesiologi og sakramentslære.
Kardinal Joseph Ratzinger anklaget ham blant annet for å forfekte en frigjøringsteologi som i hovedsak var marxisme ikledt kristne ord og vendingere, og som strebet etter en sosialistisk samfunnsmodell som var uforenlig med skapelsens orden. Under det midlertidige forbudet vikarierte den brasilianske teolog Maria Clara Lucchetti Bingemer Boff i hans professorat ved det fransiskanske teologiske institutt i Petrópolis.
I 1987, etter en reise til Sovjetunionen, roste Boff sosialismen der og hevdet at den garanterte «bedre betingelser for et sant kristent liv» enn i kapitalistiske land.
I 1992 var det klart at nye restriksjoner var aktuelt, og han valgte å frivillig oppgi prestegjerningen for å konsentrere seg om sitt virke som kirkekritisk teolog, og innen politiske bevegelser i Brasil.
I 1993 ble han professor i etikk og teologi i Rio de Janeiro. Boff mottok Right Livelihood Award i 2001.
Boff kommenterte valget av pave Frans i mars 2013: «Jeg er oppmuntret av dette valget, og ser på det som et løfte om en kirke med enkelhet og med økologiske idealer».Han sa at den nye paven var konservativ på mange måter, men hadde også liberale synspunkter på noen områder.