Leroy Anderson

Leroy Anderson
Født29. juni 1908Rediger på Wikidata
Cambridge
Død18. mai 1975Rediger på Wikidata (66 år)
Woodbury
BeskjeftigelseKomponist, dirigent
Utdannet vedHarvard University
New England Conservatory of Music
Harvard College
Cambridge Rindge and Latin School
NasjonalitetUSA
GravlagtConnecticut
Medlem avPhi Beta Kappa
UtmerkelserStjerne på Hollywood Walk of Fame (1960)
InstrumentPiano
IMDBIMDb · IMDb

Leroy Anderson (1908–1975) var en amerikansk komponist. Hans komposisjoner er blitt beskrevet som lettere orkestral populærmusikk. Mange av stykkene ble først introdusert av Boston Pops Orchestra, under ledelse av Arthur Fiedler. Enkelte er fortsatt i bruk i skole- og ungdomsorkestre og tildels musikkorps. Leroy Andersons mest kjente komposisjon er trolig Sleigh Ride, tett fulgt av The Syncopated Clock.

Liv og virke

Bakgrunn

Leroy Anderson ble født i Cambridge i Massachusetts av svenske foreldre. Hans far var fra Övarp utenfor Kristianstad. Hans mor var fra Stockholm. Moren var organist, og ga gutten pianotimer.

Han studerte musikk og skandinaviske språk ved Harvard University 1926 til 1930.

Musiker

Han fortsatte som organist og orkestreringsarrangør ved universitetet etter Mastergrad i 1930, foruten å ha spillejobber diverse steder. Arrangørferdighetene ga også arbeide for Fiedler, som mente at han gjerne kunne komponere noe selv også. Andersons første komposisjon var Jazz Pizzicato(1938).

Han ble innrullert i hæren etter Pearl Harbor-angrepet i 1942, og begynte som skandinavisk oversetter stasjonert på Island. I 1945 var han blitt sjef for Skandinavia-seksjonen i Pentagons etterretningsavdeling. Samtidig komponerte han og fikk gitt ut noe musikk. The Syncopated Clock ble gitt ut i 1945. Blue Tango, som ble gitt ut i 1951, ble en slager som toppet hitlister i flere land, og ble den første rene instrumentalkomposisjon som solgte plater i mer enn én million eksemplarer. Mange av hans meloditemaer er brukt som kjenningsmelodier for radioprogrammer.

Stykkene hans ble oppfattet som ekte, glade og gjerne tilsatt lydeffekter som ble husket, slik som skrivemaskinens endestopp og vognretur (i Skrivemaskinen (The Typewriter)), sigaresketaktslag (i Den synkoperte klokken), sandpapirstryking i flere finheter, hestevrinsk, høneklukking og så videre. Stilen var en blanding av alt som rørte seg i amerikansk og tildels europeisk musikk på den tiden.

Han har også komponert en musical: Goldilocks (Gullhår og de tre bjørnene)(1958) og en konsert for klaver i C-dur (1953), som han selv ikke ville publisere, fordi han mente den ikke var god nok. Hans etterlatte har overprøvd denne beslutningen og besørget den utgitt.

Komposisjoner

Goldilocks


The Irish Suite (1947 & 1949)

Scottish Suite (1954)